Eiendom er en grunnstein i norsk samfunnsøkonomi: et avgrenset areal med tilhørende bygg og rettigheter som kan eies, selges, leies bort, pantsettes og arves. I juridisk forstand omfatter eiendom selve flaten på bakken, alt som er fast forbundet med grunnen (bygninger, anlegg, beplantning), og en rekke avgrensede rettigheter til å bruke eller hindre bruk hos andre. Skillet mellom fast eiendom og løsøre er sentralt og styrer blant annet hvordan ting tinglyses og pantsettes.

Hver enhet av fast eiendom registreres som en matrikkelenhet i matrikkelen, Norges offisielle eiendomsregister forvaltet av Kartverket. Registeret er hjemlet i matrikkellova fra 2005, som avløste delingsloven av 1978. Identifikatoren er et matrikkelnummer satt sammen av kommunenummer, gårdsnummer (gnr), bruksnummer (bnr), og eventuelt festenummer (fnr) og seksjonsnummer (snr). Matrikkellova § 5 deler matrikkelenhetene i fem typer: grunneiendom, anleggseiendom, eierseksjon, festegrunn og jordsameie. En sjette kategori, realsameie, brukes om felles eiendom som flere grunneiendommer eier sammen.

Hjemmel (formell eiendomsrett) og heftelser registreres i grunnboken, som er det rettsstiftende registeret etter tinglysingsloven fra 1935. Overdragelser må tinglyses på et skjøte for å få rettsvern overfor godtroende tredjemann, og ved tinglysing av hjemmel betales dokumentavgift på 2,5 % av salgssummen til Skatteetaten. Eiendom som er på festet tomt skiller mellom hjemmel til selve grunnen (festeren) og hjemmel til bruksretten (festetakeren), og reguleres av tomtefesteloven.

Eiendomsretten omfatter også begrensede rettigheter kjent som servitutter: veirett, beiterett, fiskerett, allmenningsrett og lignende. Rettighetene kan være positive (rett til å bruke) eller negative (rett til å hindre bruk), de kan være tinglyste eller ervervet ved hevd over 20 år (hevdsloven), og de kan oppstå ved jordskifte eller ekspropriasjon. Eiendom som ikke er privatrettslig avgrenset, ligger som regel i statsallmenning eller kommunal allmenning.

Sameie og seksjonering er to ulike måter å dele eiendomsretten mellom flere parter, regulert av sameieloven og eierseksjonsloven. En tredje variant er borettslag, der eierskapet er et andelsbevis med bruksrett etter borettslagsloven; andelene registreres i Borettsregisteret under Kartverket.

Markedsverdien på en eiendom settes av frivillige avtaler i markedet, mens Skatteetaten opererer med en lavere skattemessig formuesverdi som grunnlag for formuesskatt og eiendomsskatt der den beregnes etter formuesverdi-modellen. Begge verdiene bygger på matrikkel-data, men beregnes etter ulike modeller.

I Placepoint kan du klikke på en eiendom i kartet og åpne eiendomspanelet, som henter informasjon om matrikkel, hjemmel, heftelser, bygg og leietakere på samme sted, og du kan se eiendomsgrenser som kartlag over et selvvalgt bakgrunnskart.

Engelsk: Real property.

Se også Placepoints dokumentasjon: Eiendom