Bruksretter deles tradisjonelt i to. En total bruksrett gir rettighetshaveren samme bruk som eier kunne hatt; festerett etter tomtefesteloven er det praktisk viktigste eksempelet, der festeren kan oppføre bygg på festetomten. En partiell bruksrett gir rett til en avgrenset utnyttelse: vegrett, beiterett, parkeringsrett, jaktrett, fiskerett, hugstrett, vannrett. Skillet mellom partielle bruksretter og rene tilskuddsservitutter (forbud mot å bygge høyere enn X) er ikke alltid skarpt, men reguleres av samme lov.

Bruksretter kan være personlige (knyttet til en konkret person eller forening) eller reelle (knyttet til en herskende eiendom og følger med ved salg). Reelle bruksretter er det praktisk viktige; de tinglyses på den tjenende eiendommens grunnboksblad og fremgår av grunnboken og panteattest. Tinglysing gir rettsvern mot godtroende erverver, jf. tinglysingsloven; en ikke-tinglyst bruksrett kan ekstingveres når eiendommen selges. Stiftelse skjer normalt ved skriftlig avtale mellom eier og rettighetshaver, men kan også oppstå ved hevd (20-50 års bruk i god tro), ved ekspropriasjon eller som vilkår i reguleringsplan.

Servituttloven gir partene fleksibilitet, men setter rammer. § 2 sier at både eier og rettighetshaver må ta rimelig hensyn til hverandre; en vegrett skal brukes på den måten som er minst tyngende for tjenende eiendom. § 5 åpner for omskiping, det vil si at retten kan endres når den blir mer tyngende eller mindre nyttig over tid; en kjerrevegrett kan oppdateres til bilvei mot vederlag. § 7 åpner for avskiping (oppheving) når retten har mistet sin praktiske betydning. Tvister går til jordskifteretten når de gjelder beiterett, vegrett og andre rettigheter i utmark.

For hjemmelshavere er bruksretter en heftelse som reduserer eiendommens verdi og handlingsrom. Ved kjøp av eiendom må du sjekke grunnboken for tinglyste bruksretter; en gammel vegrett over tomten kan blokkere planlagte byggeprosjekter. For næringseiendom er parkeringsrett et hyppig praktisk eksempel; en kontorbygning uten egne parkeringsplasser kan være avhengig av tinglyst rett til naboens parkeringskjeller. Vegrett er den klassiske disputten i hyttesaker, der den eldste avtalen ofte er muntlig og uten tinglysing, og hevd må påberopes.

I Placepoint vises tinglyste bruksretter som heftelser i eiendomspanelet sammen med pant og andre servitutter, så du ser umiddelbart om eiendommen er belastet med vegrett, beiterett eller andre forpliktelser.

Engelsk: Right of use (a limited real right to use another's property).

Se også Placepoints dokumentasjon: Bruksrett