Tinglysning er den offentlige registreringen av rettigheter og plikter på fast eiendom og borettslagsandeler. Når et dokument tinglyses, blir det innført i grunnboken og får dermed rettsvern: den tinglyste rettigheten er beskyttet mot selgers kreditorer og mot andre som senere måtte få rettigheter i samme eiendom. Reglene følger av tinglysingsloven fra 1935. Det er Kartverket som er tinglysingsmyndighet i hele landet, en sentralisert oppgave som ble flyttet fra tingrettene gjennom Tinglysingsreformen 2003-2007.

Prioriteten mellom rettigheter avgjøres av tidspunktet for innføring etter tinglysingsloven § 20: "først i tid, best i rett". En tinglyst rettighet går foran en senere tinglyst rettighet, og en utinglyst rettighet kan tape rangen mot en senere godtroende erverver som tinglyser først (ekstinktiv virkning). Borettslagsandeler føres i Borettsregisteret, et delregister i grunnbokssystemet etablert i 2006 og driftet av Kartverket.

Typiske dokumenter som tinglyses:

• skjøter ved eierskifte (blanco-skjøte ved utsatt overdragelse)
• pantedokumenter (pantelån, utleggspant, legalpant)
• servitutter og avtaler (veirett, borett, forkjøpsrett, negative servitutter)
• festeavtaler på fast tomt
• leiekontrakter med varighet over ti år
• urådighetserklæringer (begrensninger i eierens disposisjonsrett)
• konkursåpninger og legalpant

Selve tinglysingen er frivillig, men i praksis nødvendig. Uten tinglysning har kjøper ikke rettsvern, og selgers kreditorer kan ta utlegg i eiendommen helt fram til overdragelsen er rettsvernet. Banker krever tinglyst pant for å yte pantelån. Ved overdragelse av fast eiendom påløper dokumentavgift på 2,5 prosent av markedsverdien etter dokumentavgiftsloven § 7, i tillegg til et fast tinglysingsgebyr. Visse overdragelser er fritatt: arv, gave mellom ektefeller og hjemmelsoverføring i borettslag.

Siden 2017 skjer tinglysing elektronisk for banker, advokater, eiendomsmeglere og andre profesjonelle parter via Kartverkets eDokumentmottak. Elektronisk tinglysing krever kvalifisert elektronisk signatur og er normalt ferdigbehandlet samme dag dokumentet kommer inn. Privatpersoner kan fortsatt tinglyse på papir, med behandlingstid på noen dager.

Tinglysning skiller seg fra matrikkelhøring: grunnboken er rettighetsregisteret, matrikkelen er objektregisteret med grenser, areal og bygninger. Begge driftes av Kartverket, men har ulik juridisk virkning og ulike regelsett. Et blanco-skjøte er et eksempel på en konstruksjon som bevisst lar tinglysingen vente, og illustrerer hvor sentralt tidspunktet er for hjemmelsoverføring.

Tinglysingen gir grunnboken sin såkalte positive og negative troverdighet: en godtroende erverver kan stole på det som står der, og staten har objektivt erstatningsansvar for feil etter tinglysingsloven kapittel 3. Det er denne mekanismen som gjør at en bekreftet grunnboksutskrift eller panteattest fra Kartverket er tilstrekkelig dokumentasjon i de fleste eiendomstransaksjoner.

I Placepoint vises tinglyst eier (hjemmelshaver) og sentrale grunnboksopplysninger i eiendomspanelet når du klikker på en eiendom i kartet.

Engelsk: Registration in the Land Register (perfecting rights in real property).

Se også Placepoints dokumentasjon: Tinglysning