Pant i fast eiendom er hjemlet i panteloven av 1980, og det skilles mellom tre hovedtyper. Avtalepant etableres frivillig ved at eier underskriver et pantedokument til fordel for en panthaver, typisk en bank som låner ut penger. Utleggspant er tvangspant som namsmyndighetene legger ned i eiendommen for å sikre et utestående krav, etter tvangsfullbyrdelsesloven. Legalpant er pant som følger direkte av lov uten at det må avtales eller registreres, blant annet kommunens pant for ubetalt eiendomsskatt og kommunale avgifter etter panteloven § 6-1, og borettslagets legalpant for to ganger folketrygdens grunnbeløp.
For at pantet skal få rettsvern mot kreditorer og senere godtroende erververe, må det tinglyses i grunnboken. Etter tinglysingsloven § 20 avgjør tinglysingstidspunktet prioriteten: et pant som tinglyses 1. februar går foran ett som tinglyses 2. februar. Prioritet er avgjørende fordi første prioritet får dekning før andre prioritet ved tvangssalg, og banker krever derfor som regel første prioritet på sitt boliglån. Endring av prioritet skjer ved prioritetsvikelse, der en panthaver godtar å rykke bak en ny heftelse.
Pant kan etableres i hele eiendommen eller i en ideell andel, og kan være avgrenset i pantesum eller løpende. I praksis bruker bankene pantedokument med fast pantesum som settes høyere enn lånet for å gi rom for renter, kostnader og fremtidige opptrekk innenfor samme prioritet. Når lånet er nedbetalt, må panthaver enten gi pantefrafall eller samtykke til sletting i grunnboken; pantet bortfaller ikke automatisk. Et tinglyst pant fremgår av eiendommens panteattest og grunnboksutskrift, og er en heftelse som følger eiendommen ved salg så lenge det ikke slettes.
Pantefordringen kan overdras til ny kreditor; dette kalles transport av pantedokument og krever ikke samtykke fra eier. Ved kjøp av eiendom forutsetter avhendingsloven § 4-3 at selger sletter eller får frafalt alle pant som ikke kjøper uttrykkelig overtar. Megler bruker derfor pengeoppgjøret til å innfri selgers boliglån mot kvittering og samtykke til sletting før skjøtet tinglyses.
Pant skiller seg fra servitutt og bruksrett ved at det sikrer et pengekrav, ikke en faktisk bruk av eiendommen. Det skiller seg fra urådighet ved at panthaver ikke begrenser eiers handlerom direkte, bare har rett til dekning. Næringseiendommer har ofte komplekse panteporteføljer med flere prioriteter, renteswap-sikringer og kryssikkerheter; profesjonelle parter bruker grunnboksutskrift med historikk for å rekonstruere fullt bilde.
I Placepoint vises tinglyste pant og andre heftelser i eiendomspanelet sammen med hjemmelshaver, så du raskt ser om en eiendom er beheftet og med hvilken prioritet uten å bestille panteattest for hvert oppslag.
Engelsk: Mortgage / charge / pledge.
Se også Placepoints dokumentasjon: Pant