Hver bolig kalles en andelsleilighet, og dokumentene som gir deg råderett er adkomstdokumentene: andelsbevis (bevis på medlemskap) og borettsinnskudd kombinert med leiekontrakt. Andelseier betaler felleskostnader hver måned som dekker drift, vedlikehold, forsikring og avdrag og renter på lagets fellesgjeld. Fellesgjelden er borettslagets felles lån, normalt sikret med pant i lagets eiendom; din andel av denne gjelden følger leiligheten og må betjenes via felleskostnadene. To boliger med samme prislapp kan ha vidt forskjellig totalkostnad avhengig av hvor høy fellesgjeld som ligger på den enkelte andelen.

Borettslag føres ikke i den ordinære grunnboken, men i Borettsregisteret hos Kartverket. Andelen tinglyses der, og pant i andelen registreres samme sted. Overføring av andel skjer ved tinglysing av salgsdokument; det skal ikke betales dokumentavgift på overføringer i borettslag, kun tinglysingsgebyr. Det er en av de viktigste praktiske forskjellene mellom kjøp av andelsleilighet og selveierleilighet: du sparer typisk 2,5 % av kjøpesummen i avgift.

Borettslagets indre liv styres av vedtektene, husordensregler og generalforsamlingen, der hver andel som hovedregel har én stemme. Styret velges av generalforsamlingen og har ansvar for daglig drift, vedlikehold og økonomi. Burettslagslova gir andelseier sterk borett: laget kan bare kreve fravikelse i særlige tilfeller, typisk ved vesentlig mislighold av felleskostnader eller ordensregler. Salg av andel er fritt, men de fleste borettslag har forkjøpsrett for andre andelseiere eller for medlemmer i tilknyttet boligbyggelag som OBOS eller USBL, regulert i lagets vedtekter.

Et borettslag eies typisk i tilknytning til et boligbyggelag (BBL) som har bygget og forvalter laget; flere store BBL administrerer hundretalls borettslag og leverer regnskap, styreservice og teknisk forvaltning på avtale. Skattemessig er andelseier bostedseier (bolig) eller utleier; andelen inngår i formuesgrunnlaget med Skatteetatens sjablonverdi for primærbolig eller sekundærbolig. Eierseksjonssameier (eierseksjoner) er en helt annen modell: der eier du faktisk seksjonen som realfast eiendom, har egen hjemmel i grunnboken og betaler dokumentavgift ved overdragelse. Forskjellen er praktisk og økonomisk viktig ved kjøp; en borettslagsbolig fremstår ofte rimeligere i annonsen enn en tilsvarende selveierleilighet, men totalpris med innfridd andel av fellesgjeld kan ligge på samme nivå.

I Placepoint vises eier av en andelsleilighet i eiendomspanelet som hjemmelshaver for andelen i Borettsregisteret, sammen med felles tomte- og bygningsopplysninger fra matrikkelen.

Engelsk: Housing cooperative (Norwegian-specific, share-and-occupancy model).

Se også Placepoints dokumentasjon: Borettslag