Dokumentavgift er en statlig avgift som påløper ved tinglysning av hjemmelsoverføring til fast eiendom. Avgiften er 2,5 prosent av salgsverdien og betales av kjøperen ved overdragelsen. For de fleste boligkjøp er dokumentavgiften den største enkeltkostnaden ut over kjøpesummen, og en post utbygger og megler må regne inn i totalkostnaden tidlig.

Hjemmelen ligger i dokumentavgiftsloven fra 1975, supplert av forskrift om dokumentavgift. Avgiftsplikten utløses i det øyeblikk hjemmelsdokumentet (typisk et skjøte) blir tinglyst i grunnboken hos Kartverket. Skatteetaten er avgiftsmyndighet, mens Kartverket innkrever beløpet i forbindelse med tinglysingen.

Grunnlaget er salgsverdien av eiendommen på overdragelsestidspunktet. Ved kjøp i åpent marked er dette normalt kjøpesummen. Ved gave, arv eller andre ikke-frivillige overdragelser settes grunnlaget skjønnsmessig til antatt markedsverdi. For tomter med planlagt utvikling beregnes avgiften som regel av råtomtverdien, ikke av forventet ferdigstilt prosjektverdi.

Dokumentavgiftsloven § 7 gir flere viktige fritak og særregler:

• Arv: ektefelle overtar fritt, og en arving betaler ikke avgift for sin lovbestemte arveandel. Samboere har derimot fritak bare for felles bolig (folkeregistrert adresse ved dødsfallet), ikke for fritidseiendom eller annen eiendom. Testamentsarv ut over den lovbestemte andelen utløser dokumentavgift.
• Gave mellom ektefeller, og uttrekning ved skilsmisse eller separasjon.
• Hjemmelsoverføring i borettslag ved kjøp av andelsleilighet - borettslag er ikke fast eiendom i avgiftslovens forstand.
• Selskapsendringer uten reell overdragelse (omdannelser, fusjoner, fisjoner, rene navneendringer).
• Ved første gang tinglysing av nybygg på egen tomt der bygget er finansiert og ført opp av tomteeier selv.

For næringseiendom er det vanlig å organisere salg som aksjehandel istedenfor eiendomshandel. Når selve eiendomsselskapet (single purpose vehicle, SPV) selges, endres ikke hjemmelshaver i grunnboken, kun aksjonærene i selskapet. Da utløses ikke dokumentavgift, fordi det ikke skjer en hjemmelsoverføring i avgiftslovens forstand. Strukturen er en av de viktigste grunnene til at norsk næringseiendom typisk ligger i selskapsstrukturer fremfor å være eid direkte av investor.

Avgiften er en betydelig kostnad. På et boligkjøp på 8 millioner kroner blir dokumentavgiften 200 000 kroner, i tillegg til tinglysingsgebyret. Sammen med eventuell finansiering av kjøpet (med pantedokument som også tinglyses, men der pantegebyret er langt lavere) utfør disse omkostningene en stor del av sluttkostnaden. Statens årlige inntekt fra dokumentavgift ligger på rundt 13-15 milliarder kroner og varierer med eiendomsmarkedet.

Forsøk på å unndra dokumentavgift gjennom kunstige selskapskonstruksjoner kan rammes av omgåelsesnormen i skatteloven § 13-2. Skatteetaten prøver løpende grensetilfellene, særlig der aksjehandel av eiendoms-SPV er kombinert med kort eiertid før videresalg.

I Placepoint kan du i eiendomspanelet se tinglyst hjemmelshaver og overdragelseshistorikk; selve dokumentavgiftsbeløpet er ikke offentlig per overdragelse, men kan estimeres ut fra salgssum og overdragelsesform.

Engelsk: Stamp duty on conveyance of real property (Norwegian-specific transfer tax, 2.5%).

Se også Placepoints dokumentasjon: Dokumentavgift