Eiendomsselskap (single-purpose vehicle, ofte forkortet SPV) er et aksjeselskap opprettet med det ene formålet å eie og forvalte én bestemt eiendom. Strukturen er bransjestandard for norsk næringseiendom og brukes som regel både ved nybygg, anskaffelse av eksisterende bygg og porteføljeoppbygging i fond og pensjonskasser. Hjemmelshaver i grunnboka er SPV-en; aksjene i SPV-en eies av morselskapet, fondet eller den endelige investoren.
Hovedmotivasjonen er å isolere risikoen for hver enkelt eiendom fra de andre i porteføljen. Hvis en miljøforpliktelse, et leietakerbortfall eller et byggetiltak utløser kreditorkrav, rammer det kun SPV-en og ikke morselskapets øvrige eiendommer. For banker er det også enklere å pante en hel SPV med tilhørende leieinntekter og kontoer enn å holde panteobligasjoner i et større selskap med blandede aktiva. Lånene kalles ofte "non-recourse" eller "limited recourse" fordi banken kun har rett til SPV-ens eiendeler ved mislighold, ikke til morselskapets øvrige verdier (unntak: spesifikke garantistillelser).
Den andre store grunnen er transaksjonseffektivitet. Når 80-90 % av norsk næringseiendom omsettes via selskapssalg, er det praktisk at hver eiendom har sin egen SPV som lett kan løftes ut og selges uten å påvirke de øvrige byggene i konsernet. En SPV med bare ett bygg, en leiekontrakt-portefølje og minimale historiske forhold er kjøpernes "rene" overdragelsesobjekt - den krever lite due diligence på selskapsnivå utover det som gjelder bygget selv. Eldre, sammensatte selskaper må ofte fisjoneres til SPV-er før salg, en prosess som tar 2-6 måneder og som krever forhåndsdialog med Brønnøysundregistrene.
SPV-strukturen har skattemessige konsekvenser. Selskapsskatt på utleieinntekter betales av SPV-en (22 % i 2026), og det er denne overskuddet som senere kan utdeles via konsernbidrag eller utbytte. Fritaksmetoden gir typisk skattefritak for utbytter mellom morselskap og SPV når eierandelen er over 10 %, og for gevinster ved salg av aksjer i SPV-en fra et morselskap. Personlige eiere av SPV-aksjer rammes derimot av utbytteskatt (over 50 % marginalskatt inkludert selskaps- og utbytteskatt) når de tar overskudd ut, og strukturerer derfor ofte via et holdingselskap.
Det finnes også selskapsstrukturer med flere eiendommer i samme SPV - typisk bolig- og kontorporteføljer eller mindre regionale aktører som ikke har volumet til å rettferdiggjøre administrasjon av flere selskaper. For disse er konsoliderte regnskaper, blandet finansiering og mer kompleks porteføljeforvaltning prisen man betaler for lavere driftskostnader.
I Placepoint kan du sammenholde hjemmelshaver og eier-og-selskapsstruktur i kartet for å se den faktiske SPV-strukturen bak en eiendom og hvilket morselskap som står som endelig eier.
Engelsk: Single-purpose vehicle (SPV), single-purpose entity (SPE), property holding company.
Se også Placepoints dokumentasjon: Eiendomsselskap
AS gir begrenset ansvar, gjør selskapssalg (aksjesalg) mulig uten dokumentavgift, og legger til rette for fritaksmodell-beskatning. Direkte eierskap medfører dokumentavgift ved salg og personlig ansvar.
Et SPV er et AS opprettet utelukkende for å eie én eiendom eller ett prosjekt. Det isolerer risiko, forenkler finansiering og gjør det enklere å selge eiendommen via aksjesalg.
Et eiendomsselskap eier direkte eiendom og kan ha én eller mange eiere. Et eiendomsfond er en investeringsstruktur (typisk AS eller KS) som samler kapital fra investorer for å kjøpe en eiendomsportefølje.
Børsnoterte eiendomsselskaper (f.eks. Entra, Norwegian Property) lar investorer kjøpe og selge andeler på Oslo Børs. De er underlagt løpende rapporteringsplikt og verdsettes kontinuerlig av markedet.