For borettslag gjelder burettslagslova fra 2003 som overordnet ramme. Lova krever at vedtektene inneholder visse minimumsbestemmelser (lagets navn, forretningssted, formål, andelens størrelse, regler for generalforsamling) og setter grenser for hva styret kan vedta uten generalforsamlingens samtykke. For eierseksjoner gjelder eierseksjonsloven, som har en lignende minimumsstruktur og særlig regulerer fordeling av felleskostnader, bruksrett til seksjoner, bygningsmessige endringer og inngrep i fellesareal. Boligaksjeselskaper (aksjeleiligheter) reguleres delvis av aksjeloven og delvis av burettslagslova analogisk, og vedtektene må navigere begge regelsett.

Vedtekter vedtas og endres på generalforsamling. Endringer krever som hovedregel kvalifisert flertall, typisk 2/3 av de avgitte stemmene; enkelte inngripende endringer krever større flertall eller enstemmighet, særlig når de griper inn i den enkelte beboers eksklusive bruksrett. Eksempler: vesentlig endring av sameiebrøk, omdisponering av fellesareal til privat bruk, vesentlig økning av byrder for én eller få seksjoner. Burettslagslova § 7-11 og eierseksjonsloven §§ 27 til 28 gir en mer detaljert oversikt. Endringer skal protokollføres og som regel meldes til Foretaksregisteret hos Brønnøysundregistrene for å gjelde overfor tredjemann.

Husordensregler er et beslektet, men separat dokument. De er mer dagligdagse: regler om ro etter et bestemt klokkeslett, vasking av oppganger, parkering, sykkelbod, dyrehold på fellesareal og lignende. Husordensregler vedtas normalt av styret eller generalforsamlingen med simpelt flertall, og endres lettere enn vedtektene. Skillet er praktisk viktig: en regel som griper dypt inn i bruksretten (for eksempel forbud mot dyrehold) hører hjemme i vedtektene og krever kvalifisert flertall, mens en regel om når søppelhus låses kan ligge i husordensregler.

Vedtektene har stor økonomisk betydning. Fordelingsnøkkel for felleskostnader, regler om bruksendring, utleieadgang, forkjøpsrett for medlemmer av tilknyttet boligbyggelag, og regler om fellesgjeldsendringer er typisk forankret her. Ved kjøp av andelsleilighet eller seksjon må kjøper lese vedtektene før budgivning; megler er etter avhendingsloven pliktig å fremlegge dem. Påstander om "alle vil bli enige om dette" mot vedtektene har ingen rettslig vekt; det er teksten i vedtektene som styrer.

Tvister om vedtektene løses i utgangspunktet i Boligklageutvalget, kommunale forliksråd eller domstolen. Et vedtak fattet i strid med vedtektene eller loven kan kjennes ugyldig, og en seksjonseier eller andelseier som blir vesentlig skadelidende av et urettmessig vedtak kan kreve det opphevet og eventuelt erstatning. Klagefristen er som hovedregel kort, normalt tre måneder fra vedtaket ble protokollført.

Engelsk: Bylaws (governing rules of a sameie or borettslag).

Se også Placepoints dokumentasjon: Vedtekter