Boligaksjeselskaper som ikke ble omdannet, ble videreført under særskilte overgangsregler i forbindelse med ny burettslagslova og senere lov om eierseksjoner. De resterende boligaksjeselskapene reguleres derfor i et grenseland mellom aksjeloven og burettslagslova; sentrale beboerregler i burettslagslova gjelder analogisk gjennom særregler. I dag finnes anslagsvis noen tusen aksjeleiligheter i Norge, særlig i eldre bygårder i Oslo, Bergen og Trondheim.

Adkomstdokumentene for en aksjeleilighet er aksjebrevet (eller bekreftet utskrift fra selskapets aksjeeierregister) sammen med leiekontrakten med selskapet. Begge må overføres til kjøper for at eierskiftet skal være fullført. Aksjebrevet tinglyses ikke i grunnboken; selve bygningen og tomten står tinglyst på selskapets hjemmel, mens overføringen av aksjen skjer i selskapets aksjeeierregister. Pant i aksjeleiligheten tas i aksjen og leiekontrakten samlet (såkalt løsørepant), ikke i fast eiendom; pantet registreres i Løsøreregisteret hos Brønnøysundregistrene.

Ved kjøp av aksjeleilighet skal det ikke betales dokumentavgift eller tinglysingsgebyr som ved selveier, siden det ikke er overføring av fast eiendom. Det er en av de få økonomiske fordelene ved eierformen i dag. Til gjengjeld er finansiering ofte vanskeligere; ikke alle banker tilbyr boliglån mot pant i aksje, og lånerenten kan være noe høyere enn for tilsvarende borettslag eller selveier. Selskapet kan også ha fellesgjeld som aksjonæren betjener via felleskostnader, tilsvarende ordningen i borettslag.

Vedtektene i boligaksjeselskapet regulerer det indre liv: stemmevekt på generalforsamlingen, styrets myndighet, salgsregler og forkjøpsretter. Forkjøpsrett for selskapet eller andre aksjonærer er vanlig og må gjøres gjeldende innen frist. Ved utleie er det selskapets samtykke som gjelder; mange boligaksjeselskaper begrenser utleie kraftigere enn det moderne borettslag gjør. Sammenlignet med eierseksjon (selveier i flerbolig) gir aksjeleiligheten mindre eierautonomi og litt dårligere likviditet i markedet, men de fleste daglige boforhold er like. Boligaksjeselskapet betaler selskapsskatt på eventuelle overskudd, mens borettslag og eierseksjonssameier i praksis er skattefrie så lenge de ikke driver utadrettet virksomhet; forskjellen merkes sjelden av den enkelte beboer, men kan slå inn ved større felles disposisjoner.

I Placepoint identifiseres en aksjeleilighet via boligaksjeselskapet som hjemmelshaver i grunnboken; selskapet vises i eiendomspanelet, mens aksjonær og leilighet ikke fremgår av matrikkelen, siden aksjeoverdragelsen ikke registreres der.

Engelsk: Share apartment (legacy Norwegian housing-corporation share, Norwegian-specific).

Se også Placepoints dokumentasjon: Aksjeleilighet