Hevd er en juridisk mekanisme der en bruksrett eller eiendomsrett oppstår over tid på grunnlag av faktisk og uforstyrret bruk - selv om bruken ikke har formell tinglyst hjemmel. Den klassiske norske hjemmelen er hevdsloven av 1966, som setter fristene for de viktigste hevdstypene: tjue års bruk for hevd av bruksrett (servitutt), tjue års bruk for hevd av grunneiendom som har vært til disposisjon i god tro, og femti års bruk når den hevdende ikke kan vise god tro.

Den vanligste praktiske hevdstypen i norsk eiendomsmegling er hevd av bruksrett, typisk vei over nabotomta, parkeringsareal som har vært brukt uten avtale, eller adgang til strandlinje. Når bruken har vart uavbrutt i tjue år og den hevdende har vært i aktsom god tro om at rettigheten finnes, kan retten kreves bekreftet av tingretten med virkning som om den var tinglyst i grunnboka.

For en kjøper i en transaksjon er hevd en av de mest undervurderte risikofaktorene. Grunnboka viser tinglyste rettigheter, men en utstrakt bruksrett som ennå ikke er bekreftet rettslig, kan være under hevd uten at det er synlig. Selger kjenner ofte til situasjonen og må ved avhendingsloven opplyse om kjente naborettigheter, men "ikke kjente" rettigheter er en gråsone. Profesjonelle kjøpere stiller derfor eksplisitte spørsmål om naboveger, parkering på fellesareal og strandadgang i due diligence.

Hevd kan også slå motsatt vei og være et verdiskapingsverktøy. En grunneier som har hatt fellesvei eller adkomst over nabotomta i tilstrekkelig tid, kan kreve servitutten formalisert rettslig og dermed sikre tilgang til egen utviklingstomt.

I Placepoint kan du sammenstille matrikkel, hjemmel, tinglyste grunnboksopplysninger og naboeiendommer i eiendomspanelet.

Engelsk: Adverse possession. The acquisition of a property right or right of use through continuous, undisputed exercise of that right over a statutory period.