Et realsameie er et fellesareal som eies av omkringliggende eiendommer i fellesskap. Eierskapet følger eiendommen, ikke personen: når en deltakereiendom selges, pantsettes eller fradeles, drar realsameieandelen automatisk med. Andelene kan ikke overdras separat fra eiendommen.

Rettsforholdet reguleres deklaratorisk av sameieloven av 1965 dersom partene ikke har avtalt noe annet. Loven gir regler om bruk, vedlikehold, kostnadsfordeling etter sameiebrøk, flertallsavgjørelser og lovbestemt forkjøpsrett, og kommer i tillegg til de spesielle reglene om jordsameie i jordskiftelova kapittel 4. Skillet mot et personlig sameie er at andelene der er knyttet til navngitte personer og kan overdras fritt; i et realsameie er andelen en tilleggsrettighet til en bestemt matrikkelenhet.

Typiske eksempler er felles utmark, skog, beite, fiske- og vannrettigheter som flere gårdsbruk historisk har drevet sammen, eller felles atkomstvei, lekeplass og parkeringsareal i et boligfelt. I matrikkelen føres realsameier som regel som en egen matrikkelenhet med flere registrerte felleseiere, og rettighetene fremgår dessuten av grunnboken hos Kartverket. Når et utbyggingsprosjekt berører slike teiger må alle deltakereiendommene som hovedregel samtykke, og uklare eller ikke-utskilte sameier ryddes ofte gjennom sak for Jordskifteretten, som kan fastsette grenser, fordele andeler og avklare rettigheter.

Realsameier kan skape betydelige hindringer for utbygging når deltakerkretsen er stor eller utydelig, fordi enstemmighet eller kvalifisert flertall ofte må til for vesentlige endringer. Tidlig avklaring i grunnboken og gjennom dialog med Jordskifteretten er derfor en standard del av due diligence på eldre tomter, særlig i bynære strøk der gamle gårdssameier er blitt liggende inne i dagens kvartalstruktur.

Engelsk: Real co-ownership (Norwegian-specific, undivided interest in land tied to ownership of another property).

Se også Placepoints dokumentasjon: Realsameie