Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Den peker ut den langsiktige utviklingen og legger føringer for hvordan og hvor utvikling skal skje, og er derfor det første dokumentet du bør sjekke når du vurderer en eiendom for utvikling. Hjemmelen ligger i plan- og bygningsloven kapittel 11, og planen vedtas av kommunestyret. Vedtaket kan ikke påklages, men berørte fagmyndigheter kan fremme innsigelse før vedtak.

Kommuneplanen består av to hoveddeler:

• Samfunnsdelen tar stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunen som helhet: befolkningsvekst, klima, helse, levekår, næringsutvikling. Den er retningsgivende, ikke rettslig bindende.
• Arealdelen er det utviklere bryr seg mest om: et plankart med tilhørende bestemmelser og retningslinjer som viser hovedtrekkene i hvordan kommunens arealer skal brukes. Arealdelen er rettslig bindende for ny utbygging og nye tiltak, og den styrer hva slags reguleringsplaner som kan vedtas under den.

Plankartet i arealdelen er bygget på et standard sett arealformål etter pbl § 11-7: bebyggelse og anlegg (B), samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (S), grønnstruktur (G), forsvar (F), landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF), og bruk og vern av sjø og vassdrag. Hvert formål er fargekodet etter kart- og planforskriften. LNF-arealer er som hovedregel ikke tillatt å bygge ut med boliger eller næringsbygg uten en ny reguleringsplan eller dispensasjon. LNF-spredt-bebyggelse (LNFR-areal) er en hybrid som tillater bestemt spredt bebyggelse innenfor klare rammer.

Oppå arealformålene legger planen hensynssoner for fare, vern, infrastruktur og felles planlegging, og rekkefølgebestemmelser som styrer i hvilken rekkefølge ulike tiltak må komme. Bestemmelsene til kommuneplanens arealdel kan også sette krav om utbyggingsavtaler, utbyggingsbidrag, parkeringsdekning og minstekrav til universell utforming.

Kommuneplanen rulleres normalt hvert fjerde år i takt med kommunestyreperioden gjennom planstrategi, men selve planperioden strekker seg gjerne 10 til 12 år frem i tid. Mange kommuner bruker også kommunedelplaner for konkrete temaer eller geografiske områder (sentrumsplan, kystsoneplan, klimaplan, grønnstrukturplan), som er likeverdige med kommuneplanens arealdel innenfor sitt virkeområde. Reguleringsplaner under arealdelen må følge dens formål og hensynssoner, ellers må de tas opp som planendringer eller dispensasjoner. Innsigelse fra Statsforvalteren, Statens vegvesen, NVE, Riksantikvaren eller andre statlige/regionale organer kan stoppe vedtak av arealdelen til de er løst i mekling.

Statlige planretningslinjer og statlige arealplaner går foran kommuneplanen der de gjelder; eksempler er strandsonen (100-metersbeltet) og markagrensen. Regional plan er et koordineringsverktøy mellom flere kommuner som kommuneplanen skal forholde seg til.

I Placepoint vises kommuneplanens arealdel som kartlag over hele kommunen, med arealformål, hensynssoner og bestemmelser tilgjengelig direkte i kartet.

Engelsk: Municipal master plan (per Plan- og bygningsloven).

Se også Placepoints dokumentasjon: Kommuneplan