Landbruk er fellesbetegnelsen på næringer som bruker jorden som produksjonsgrunnlag. Det dekker jordbruk, skogbruk, hagebruk og gartneri, og har til oppgave å levere mat, fôr, fiber, trevirke og biodrivstoff samt å holde kulturlandskapet i hevd.

I Norge utgjør dyrket areal rundt 3,5 prosent av landarealet, mens skog dekker omkring 38 prosent. Sektoren har gjennomgått store strukturendringer siden 1960-tallet: antall bruk har falt kraftig, men det totale jordbruksarealet har holdt seg relativt stabilt. Bosettingsmønster, beitebruk og produksjonsstruktur følges av Statistisk sentralbyrå og Landbruksdirektoratet.

Den juridiske rammen er jordlova og konsesjonsloven. Jordlovas § 9 setter forbud mot å omdisponere dyrka og dyrkbar jord til andre formål, og kommunen må gjøre en særskilt vurdering der nasjonale jordvernmål veies mot utbyggingsbehov. Konsesjonsloven og boplikten begrenser hvem som kan kjøpe en landbrukseiendom og krever at ny eier som hovedregel bor på og driver eiendommen.

Arealene klassifiseres etter AR5, forvaltet av NIBIO, som skiller fulldyrket jord, overflatedyrket jord, innmarksbeite, skog og annen mark. Klassifikasjonen er grunnlaget for produksjonstilskudd, planarbeid og statistikk. I kommuneplanens arealdel kommer landbruksinteressene fram som LNF-formål (landbruk, natur og friluftsliv) etter plan- og bygningsloven § 11-7, og bygging på LNF-areal krever planendring eller dispensasjon.

I Placepoint vises AR5 og LNF-soner som kartlag, slik at du raskt kan se om en eiendom eller et planområde berører dyrket mark eller annen landbruksressurs.

Slik vises dataen i kartet

Datasettet vises i Placepoints kartlag:

Engelsk: Agriculture.

Se også Placepoints dokumentasjon: Landbruk