En regional plan er fylkeskommunens eget planverktøy på regionalt nivå. Planen kan dekke arealbruk i hele eller deler av fylket, eller være tematisk innrettet mot oppgaver som krever koordinering på tvers av sektor- og kommunegrenser. Eksempler er klima og energi, samferdsel, folkehelse, friluftsliv og næringsutvikling.

Hjemmelen ligger i plan- og bygningsloven kapittel 8. Hver fylkeskommune skal minst én gang i hver valgperiode utarbeide en regional planstrategi som beskriver utviklingstrekk og hvilke regionale planer som skal settes i gang. Selve planen vedtas av fylkestinget etter en bred medvirkningsprosess der kommuner, statlige sektormyndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner deltar. I særlige tilfeller kan planen suppleres med en regional planbestemmelse som gir et midlertidig forbud mot tiltak i strid med planen.

Regional plan er ikke direkte juridisk bindende for den enkelte grunneier, men skal legges til grunn for kommunenes planlegging og for statlige og fylkeskommunale myndigheters virksomhet i regionen. Det betyr at en kommuneplan eller reguleringsplan som strider mot en regional plan, raskt kan utløse innsigelse fra fylkeskommunen eller berørt sektormyndighet. Departementet har det overordnede ansvaret for plansystemet og kan også fastsette statlige planretningslinjer som gir føringer både for regional og kommunal planlegging.

Forskjellen mot kommuneplan er nivået og rettsvirkningen: kommuneplanens arealdel er rettslig bindende på den enkelte eiendom, mens regional plan styrer gjennom retningslinjer og forventninger oppover i plansystemet. For eiendomsutviklere er regionale planer relevante som bakgrunnsdokument i store plansaker, særlig der prosjektet ligger i et regionalt korridor- eller tema-område, eller der kommunen henviser til en regional plan i begrunnelsen for egne arealvalg.

Engelsk: Regional master plan (per Plan- og bygningsloven).

Se også Placepoints dokumentasjon: Regional plan