Markagrensen er den juridisk fastlagte grensen mellom Oslomarka og byggesonene i Oslo og åtte nabokommuner. Innenfor grensen gjelder et generelt forbud mot bygge- og anleggstiltak; utenfor gjelder vanlig arealplanlegging etter plan- og bygningsloven.

Grensen ble lovfestet med markaloven i 2009. Loven trådte i kraft 1. september 2009, og formålet er å fremme friluftsliv, naturopplevelse og idrett, og å bevare landskap, natur og kulturminneverdier. Loven omfatter elleve navngitte skogområder, blant andre Nordmarka, Østmarka, Vestmarka, Krokskogen, Bærumsmarka og Romeriksåsene, og åtte nabokommuner i tillegg til Oslo: Bærum, Asker, Lillestrøm, Lørenskog, Nordre Follo, Lunner, Jevnaker og Ringerike.

Den nøyaktige grensen ble fastsatt ved kongelig resolusjon i 2009 og oppdatert som digitalt kart i 2019. Den vises som eget kartlag i offentlige innsynsløsninger og hos kommunene. Innenfor markagrensen er hovedregelen byggeforbud, men markaloven § 5 åpner for at landbruksdrift, infrastrukturtiltak og enkelte friluftslivsanlegg kan tillates dersom de er i tråd med lovens formål. Dispensasjon krever særskilt søknad, og terskelen er svært høy. Klima- og miljødepartementet er overordnet myndighet, og Statsforvalteren i Oslo og Viken håndterer klagesaker.

Selve markagrensen kan ikke endres gjennom kommunal arealplan. Endringer må vedtas av Kongen i statsråd og krever en grundig saksbehandling med høring av berørte kommuner og fagmyndigheter. Tilsvarende verneregimer finnes ikke andre steder i landet, men flere bymarker er sikret gjennom kommunale planer eller verneområder etter naturmangfoldloven.

I Placepoint vises markagrensen som kartlag, slik at du tidlig i akkvisjon eller analyse ser om en eiendom ligger innenfor eller i umiddelbar nærhet av Oslomarka.

Slik vises dataen i kartet

Datasettet inngår i kartlaget Natur:

Engelsk: The Forest Belt boundary (Marka, Oslo region; Norwegian-specific).

Se også Placepoints dokumentasjon: Markagrensen