Hjemmelen ligger i plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 10 for reguleringsplaner og i § 11-9 nr. 4 for kommuneplanens arealdel. Bestemmelsene er bindende og kan ikke fravikes uten planendring eller dispensasjon. De er en av de vanligste årsakene til forsinkelser i utbyggingsprosjekter, og det er avgjørende å kartlegge dem tidlig og avklare hvem som har ansvar for å finansiere og bygge tiltakene.

I praksis brukes rekkefølgebestemmelser ofte i kombinasjon med utbyggingsavtaler etter plan- og bygningsloven kapittel 17, der kommunen og utbygger avtaler hvem som finansierer og bygger ut tiltakene. Etter Høyesteretts dom i Mortensrud-saken (HR-2021-953-A) gjelder et nødvendighetskrav: det må være saklig sammenheng mellom utbyggingen og tiltaket som pålegges, slik at en utbygger ikke kan belastes med tiltak som ikke utløses av selve prosjektet. Dommen strammet inn kommunenes praksis og har fått stor betydning for hvordan rekkefølgekrav formuleres og forhandles.

Når kravet er knyttet til et tiltak utenfor utbyggers kontroll, for eksempel utvidelse av en kommunal skole eller bygging av en ny vei, kan prosjektet bli stående til kommunen eller en annen aktør gjennomfører tiltaket. Det gjør tidlig dialog med kommunen og en konkret rekkefølgeanalyse tidlig i prosjektøkonomien viktig. Regjeringen gir veiledning om utbyggingsavtaler, og kommunale planregistre viser hvilke rekkefølgekrav som er tinglyst for et område.

I Placepoint finner du gjeldende reguleringsplan for en eiendom i eiendomspanelet; selve rekkefølgekravene må deretter leses i planbestemmelsene.

Engelsk: Sequence-of-development provisions (per Plan- og bygningsloven).

Se også Placepoints dokumentasjon: Rekkefølgebestemmelser