Standarden definerer flere arealmål med tydelig oppdeling:

• BTA (bruttoareal): hele bygningens areal målt fra utside yttervegg.
• BRA (bruksareal): innvendig areal, målt til innsiden av yttervegg.
• BRA-i (internt bruksareal): selve boenheten.
• BRA-e (eksternt bruksareal): boder og tilhørende arealer utenfor boenheten.
• BRA-b (innglassede balkonger): balkonger som ikke regnes som åpne.
• BYA (bebygd areal): bygningens fotavtrykk på terreng, brukes til regulering.
• P-rom og S-rom: funksjonsdeling av BRA-i etter den eldre NS 3940-versjonen, faset ut i 2023.
• BOA: eldre boligareal-begrep brukt før 2008-revisjonen.

Et plan eller romdel teller bare med dersom det er målbart: fri høyde minst 1,9 m og bredde minst 0,6 m. Det er denne regelen som avgjør hvor mye av et skråtak, loft eller en kjeller som regnes som BRA. For trapper, sjakter og rør gjelder egne regler. Innvendige vegger regnes inn i BRA, ytterveggene ikke. Detaljene står i selve standarden, som er kjøp-på-stykk-basis hos Standard Norge, men hovedreglene er gjengitt fritt i DiBK sin veiledning til TEK17 § 5-4.

Arealberegning utføres som regel av takstmann, bygningssakkyndig eller eiendomsmegler i forbindelse med salg, tilstandsrapport eller boligsalgsrapport (NS 3600). Reglene er detaljerte og en feilmåling kan gi prisavslag etter avhendingsloven § 3-8 (uriktige opplysninger). For nybygg fastsettes arealene gjennom prosjekteringen og rapporteres til kommunen som del av byggesøknaden, og videre til matrikkelen ved ferdigattest.

Arealberegning har konsekvenser i flere ledd. Salgspris i Norge oppgis nesten alltid per kvadratmeter BRA, så et BRA-tall som er 5 m² for høyt på en leilighet til 80 000 kr/m² gir 400 000 kr i feilprising. Reguleringsbestemmelser bruker %-BYA, %-BRA eller m²-BRA som utnyttelsesgrad, hjemlet i plan- og bygningsloven § 11-9 og § 12-7 med veileder i rundskriv H-2300. TEK17 bruker BRA i krav til energiramme, dagslys og oppholdsareal. Skatteetaten bruker arealet som ett av flere parametre i sjablongen for boligens formuesverdi. Kommunal eiendomsskatt er ofte arealbasert.

Den vertikale rammen i en arealberegning settes av regulert gesimshøyde og mønehøyde. En tomt med generøs maks-BRA men streng gesimshøyde kan i praksis ikke utnyttes fullt ut.

I Placepoint finner du både BRA og BTA per bygning i bygningspanelet, summert per eiendom i eiendomspanelet, og kombinert med planbestemmelser i kartet for å regne på maks tillatt utbygging. Eksempelet Regulering og maks BRA gjennomgår flyten.

Engelsk: Area measurement (per Norwegian Standard NS 3940).

Se også Placepoints dokumentasjon: Arealberegning