Utnyttelsesgraden kan angis på tre standardiserte måter etter rundskriv H-2300 (Kommunal- og distriktsdepartementets veileder Grad av utnytting):

• %-BYA (bebygd areal i prosent av tomten): bygningens fotavtrykk på terreng, inkludert overbygde parkeringsplasser og overdekkede uteareal. Mest brukt for småhus og rekkehus.
• %-BRA (bruksareal i prosent av tomten): innvendig bruksareal samlet for alle etasjer, dividert på tomtearealet. Mest brukt for leilighetsbygg og næringsbygg, der man ønsker å regulere volum, ikke fotavtrykk.
• m²-BRA per tomt: en absolutt maksverdi i kvadratmeter, ofte brukt for store enkelttomter eller felt i detaljregulering.

I tillegg forekommer TU (tomteutnyttelse) som en samlet betegnelse, samt eldre planer med %-BTA eller %-BOA. Hjemmelen for å sette utnyttelsesgrad ligger i plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 5 for kommuneplanens arealdel og § 12-7 nr. 1 for reguleringsplaner. Detaljene om hvordan grunnflate, bruksareal og parkeringsareal regnes inn er nedfelt i rundskriv H-2300 og må leses sammen med selve reguleringsbestemmelsene.

Praktiske fallgruver:

• Parkering teller med i %-BYA. Etter H-2300 skal også åpne parkeringsplasser regnes med (18 m² per plass) i BYA. Glemmer du dette får du i praksis mindre BYA til selve bygget enn forventet.
• Møne, gesims og himmelutnyttelse er separate begrensninger. Maks-BRA er én ting; regulert gesimshøyde og mønehøyde er noe annet, og en tomt med generøs %-BRA men lav gesimshøyde kan ikke fylle hele BRA-rammen i praksis.
• Underjordisk areal: kjellere som er målbare etter NS 3940 telles inn i BRA, også selv om de ligger under terreng. Hovedregelen er at BYA gjelder bare det som synes på terreng, mens BRA gjelder alt målbart areal.
• Utearealer og MUA: utnyttelsesgrad regulerer hva du kan bygge, ikke hvor mye uteareal du må sette av. Minste uteoppholdsareal (MUA) styres separat i reguleringsbestemmelsene og kan i praksis være den begrensende faktoren.

For en eiendom uten regulering gjelder kommuneplanens arealdel som rettsgrunnlag, eventuelt eldre kommuneplaner eller bare plan- og bygningsloven sine generelle byggegrenser hvis kommunen ikke har vedtatt noen utnyttelsesgrad. Dispensasjon fra angitt utnyttelsesgrad kan søkes etter pbl § 19-1, men gis sjelden uten vesentlige motargumenter.

I Placepoint vises gjeldende reguleringsplan med utnyttelsesgrad direkte i kartet via kartlaget for arealplaner; klikk på en eiendom for å se hvilken plan som gjelder, hvilken utnyttelse den setter, og maks tillatt BRA for tomten. Eksempelet Regulering og maks BRA går gjennom oppslaget steg for steg.

Engelsk: Plot utilisation rate (BYA/BRA per plot, permitted building density).

Se også Placepoints dokumentasjon: Utnyttelsesgrad