Gesimshøyde er avstanden fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen til skjæringen mellom yttervegg og takflate. Den er ofte regulert i reguleringsplan eller kommuneplan.
Gesimshøyde måles fra gjennomsnittlig planert terreng rundt bygningen til der yttervegg møter takflaten – ikke til toppen av taket. Det er kommunens reguleringsbestemmelser som fastlegger målemetoden.
Mønehøyde måles til toppen av taket (skjæringen mellom to takflater). Gesimshøyde måles til der takflaten møter ytterveggen. Begge brukes til å regulere bygningers høyde.
Gesimshøyde reguleres i reguleringsplan eller kommuneplanens arealdel. Maks tillatt gesimshøyde er en av de vanligste begrensningene for bygningers størrelse og er viktig å kontrollere i prosjekteringen.
Gesimshøyde påvirker antall etasjer og takets utforming. En lav gesimshøyde kan begrense muligheten for flatt tak eller mange etasjer, mens høyere gesims gir større fleksibilitet.