Som residualstørrelse fungerer tomtebelastning som en speilvendt kalkyle. I stedet for å starte med en kjent tomtepris og bygge oppover, starter man med den prisen markedet er villig til å betale for et ferdig prosjekt og trekker seg nedover gjennom alle ledd. Komponentene som typisk subtraheres er byggekostnader (entreprisekostnad etter NS 3450, inkludert grunnarbeid, bygg, tekniske fag, utomhus), prosjektkostnader (prosjektering, byggherre-administrasjon, gebyrer for byggesøknad og tinglysingsgebyr), finanskostnader i byggelånsperioden, markedsførings- og salgskostnader, merverdiavgift der den ikke er fradragsberettiget, og en risiko- og fortjenestemargin. Resten er tomtebelastningen.

Tomtebelastning brukes til to litt ulike formål. Første: som maksimumspris en utbygger kan betale for tomten ved akkvisjon uten å gå med tap, gitt visse forutsetninger om prosjektets størrelse, enhetsmiks og tidsplan. Andre: som vurderingsverdi i en tidligfase-mulighetsstudie eller 3D-volumstudie, der man tester om en gitt utnyttelsesgrad og enhetsmiks gir en tomtebelastning som matcher det grunneieren krever. Begge bruker samme tall, men beslutningen henger på to forskjellige spørsmål: bør jeg kjøpe? eller hvor mye må jeg presse BRA for at regnestykket skal gå opp?

Følsomhet er stor. En endring på 5 prosent i salgspris pr m² kan slå ut som 30 prosent eller mer i tomtebelastning, fordi tomten er den siste posten som "spiser" overskudd eller underskudd. Det er også derfor reguleringsrisiko er så avgjørende: en redusert utnyttelsesgrad, et nytt rekkefølgekrav, en større utbyggingsavtale eller et utbyggingsbidrag går rett i tomtebelastningen og kan velte hele kjøpet. Som andel av salgspris har historisk størrelse i Norge ligget rundt 15 prosent, mens den i pressede områder som Oslo i dag ofte er 20 prosent og i Stockholm opp mot 30 prosent. Kalkylen oppdateres derfor flere ganger gjennom utviklingsløpet, fra første befaring til vedtatt reguleringsplan til ferdigstillelse.

Tomtebelastning skiller seg fra markedsverdi, som er prisen tomten faktisk omsettes til mellom uavhengige parter, og fra verdivurdering, som er meglers eller takstmanns anslag. Markedsverdien for utviklingstomter konvergerer som regel mot tomtebelastningen for det mest sannsynlige prosjektet, men avviker når det finnes flere konkurrerende utviklingsstrategier eller når en aktør har spesielle synergier. For næringseiendom brukes ofte yield- og kapitaliseringsrente-baserte modeller i stedet, men residualtenkningen er den samme.

I Placepoint regner du på tomtebelastning indirekte gjennom flere flater: tomtesøk med matching finner kandidattomter og deres maksimale BRA ut fra reguleringsbestemmelsene, 3D-designeren lar deg modellere ulike volum og enhetsmikser, og eiendomspanelet gir deg de eksakte plan- og kostnadsdriverne (utnyttelsesgrad, parkering, MUA, hensynssoner, rekkefølgekrav) som inngår i kalkylen.

Engelsk: Land cost loading (residual land value per m² salable BRA).

Se også Placepoints dokumentasjon: Tomtebelastning