Utbyggingsbidrag er den andelen av infrastrukturkostnader som en utbygger betaler til kommunen eller til et felles infrastrukturselskap som vilkår for å få gjennomføre et utbyggingsprosjekt. Bidraget skal dekke utbyggers forholdsmessige andel av kostnadene til vei, vann, avløp, friområder og annen nødvendig infrastruktur som utløses av prosjektet.

Hjemmelen er plan- og bygningsloven kapittel 17, som regulerer utbyggingsavtaler. Lovens forholdsmessighetsprinsipp innebærer at bidraget ikke kan settes høyere enn utbyggingens andel av de faktiske kostnadene, og at kommunen ikke kan finansiere infrastruktur for allerede eksisterende bebyggelse via bidragene fra nye prosjekter.

I praksis fastsettes utbyggingsbidraget på to måter:

• Kronebeløp per BRA: den vanligste modellen i større byer. Kommunen eller infrastrukturselskapet beregner totale infrastrukturkostnader i området, fordeler dem på det totale planlagte BRA-volumet, og setter en sats. Utbygger betaler ved rammetillatelse eller ved ferdigattest.
• Naturalia: utbygger bygger og overleverer anlegget (for eksempel en kommunal vei, en park, et pumpestasjonsbygg) mot at kostnadene godskrives mot bidraget.

Utbyggingsbidrag skiller seg fra eiendomsskatt (løpende kommunal skatt på eiendommens verdi) og fra dokumentavgift (statlig avgift ved hjemmelsoverføring). Det er heller ikke det samme som rekkefølgekrav, som er plankravene bidraget er ment å finansiere: rekkefølgekravet sier hva som skal bygges, utbyggingsbidraget sier hvem som betaler og hvor mye.

Satsnivået varierer kraftig mellom kommuner og mellom utviklingsområder. I Oslo opererer Bymiljøetaten og Plan- og bygningsetaten med infrastrukturfondsmodellen (IF-Oslo), der bidragssatsene oppdateres periodisk og varierer per bydelssone. En utbygger i indre by kan betale vesentlig mer per BRA enn én i ytterkant av kommunen, fordi den eksisterende infrastrukturen er mer kostbar å oppgradere. Andre store kommuner har lignende modeller under ulike navn.

For boligutviklere er utbyggingsbidrag en av de tidligste og mest avgjørende kostnadsdriverne i en kalkyle. Bidraget er ikke fradragsberettiget på samme måte som byggelånsrenter, og det betales typisk som en engangssum i prosjektfasen. En feil beregning av dette kan snu en lønnsom tomt til et ulønnsomt prosjekt. En god tomteanalyse starter derfor med å avklare gjeldende bidragssatser og hvilke rekkefølgekrav som er pålagt i reguleringsplanen.

I Placepoint kan du lese gjeldende reguleringsplan og rekkefølgekrav direkte fra kartlaget, og bruke eiendomspanelet til å forstå plangrunnlaget for en eiendom du vurderer å utvikle.

Engelsk: Development contribution / infrastructure levy.

Se også Placepoints dokumentasjon: Utbyggingsbidrag