Sikringspant er en panterett som er etablert for å sikre et krav, ikke for å gi kreditt. Mens et vanlig pantedokument for et banklån gir låntakeren penger mot sikkerhet, brukes sikringspant til å trygge et krav som allerede finnes eller kan oppstå, slik at panthaveren står først i køen dersom eiendommen senere må realiseres.

Begrepet dukker opp i to praktiske sammenhenger. Den ene er eiendomsmegling: når megleren tinglyser en sikringsobligasjon ved et salg, etableres et sikringspant med meglerens oppgjørsforetak som panthaver, for å sikre at oppgjøret mellom kjøper og selger går trygt. Pantet sikrer altså gjennomføringen av handelen, ikke et lån.

Den andre er offentlig innkreving. Skatteetaten og Statens innkrevingssentral kan ta sikringspant i fast eiendom for skatte- og avgiftskrav. I tvangsinnkreving skiller man mellom sikringsstadiet og dekningsstadiet: først etableres panteretten for å sikre kravet (sikringspantet), deretter kan eiendommen tvangsselges for å dekke det. Hjemmelen ligger i skattebetalingsloven kapittel 14 om tvangsfullbyrdelse og sikkerhetsstillelse, og de alminnelige reglene om utlegg står i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7. Den panteretten innkrevingsmyndigheten oppnår gjennom en utleggsforretning, kalles utleggspant; sikringspant beskriver funksjonen og det stadiet pantet befinner seg på.

Skatteetaten har særnamskompetanse og kan selv beslutte og holde utleggsforretning for skatte- og avgiftskrav, uten å gå veien om den alminnelige namsmannen. Kommunale krav som eiendomsskatt og kommunale avgifter er derimot sikret gjennom legalpant som følger direkte av loven, og krever ingen egen forretning. For den som analyserer en eiendom, er det praktiske poenget at et sikringspant fra det offentlige er et varsel om mislighold: det forteller at hjemmelshaveren har et uoppgjort krav som kan ende i tvangssalg.

Som annet pant får sikringspant rettsvern ved tinglysing i grunnboken, og prioriteten mellom konkurrerende rettigheter avgjøres av tinglysingstidspunktet. Et sikringspant kan derfor fortrenge senere heftelser, og rekkefølgen kan endres ved prioritetsvikelse hvis panthaverne er enige. Sikringspant skiller seg fra legalpant, som oppstår direkte i kraft av loven og i mange tilfeller har rettsvern uten tinglysing.

Det er nyttig å holde de fire panttypene fra hverandre:

• Avtalepant stiftes ved avtale for å gi kreditt.
• Legalpant oppstår direkte av loven.
• Utleggspant stiftes ved tvangsforretning for et forfalt krav.
• Sikringspant er fellesbetegnelsen på pant som sikrer et krav i stedet for å yte kreditt.

I grunnboken framstår alle som heftelser med beløp, panthaver og prioritet, og de er sentralt input til verdivurdering og kjøpsanalyse.

I Placepoint vises et tinglyst sikringspant sammen med øvrige heftelser i eiendomspanelet, så du ser panthaver, beløp og prioritet uten å bestille panteattest for hvert oppslag.

Engelsk: Security lien, a charge registered to secure a claim rather than to extend credit (Norwegian-specific).

Se også Placepoints dokumentasjon: Sikringspant