Sikkerhetsklassene speiler både skadepotensial og hvilket sannsynlighetsnivå tiltaket må tåle. S1 gjelder bygg med lite personopphold, garasje, naust og uthus; krav om sikring mot skred med 1/100 sannsynlighet per år. S2 dekker eneboliger, mindre boligbygg, kontor- og forretningsbygg, hvor det normalt oppholder seg flere personer; krav om sikring mot 1/1000 per år. S3 omfatter sykehus, skoler, barnehager og annen samfunnskritisk infrastruktur; krav om sikring mot 1/5000 per år. Tiltak innenfor en sone uten dokumentert sikring til klassens nivå blir avvist i byggesøknad, og fagkyndig vurdering (geotekniker, snøskredekspert) kreves som dokumentasjon.

Skredtypene har ulik dynamikk og kartlegges i ulike serier. NVEs aktsomhetskart dekker store arealer med grov oppløsning og er førstelinjevarsel: kommer aktuelt tomtepunkt innenfor sonen, må fagkyndig vurdering avklare faktisk fare før tillatelse. Detaljerte faresonekart finnes for utvalgte tettsteder og områder med kjent skredhistorikk; her er sannsynlighetsgrensene fastsatt ved modellering. For kvikkleire finnes egne kvikkleirefaresoner med klassifisering etter NVE-veileder 1/2019 (lav, moderat, høy, meget høy faregrad), og krav til geotekniske undersøkelser etter NADAG ved tiltak.

Klimaendringer øker skredrisiko gjennom mer ekstrem nedbør og mer ustabile snøforhold. NVEs klimapåslag for skred ligger i samme størrelsesorden som for flom, men praktiske utslag ser man særlig i flomskred (jordmasser i vannmettet flom) i bratte sidedaler. Aktsomhetskart oppdateres jevnlig, og kommunale faresonekart revideres typisk i forbindelse med rulleringer av kommuneplanens arealdel.

Konsekvenser for utbygger og eier er konkrete. Innenfor sone S1 til S3 kreves dokumentert sikring eller plassering utenfor sonen før tillatelse. Sikringstiltak kan være fysiske (skredvoll, fanggjerde, sikringsnett, terrengomforming), avgrensende (flytting av bygg, redusert volum) eller arealmessige (kun lavrisikobruk på utsatt del av tomten). Eksisterende bygg blir ikke automatisk pålagt utbedring, men kommunen kan i alvorlige tilfeller ekspropriere eller bruke hensynssone i reguleringsplan for å hindre videre utbygging. Forsikring følger naturskadeordningen via Norsk Naturskadepool, men gjentatte hendelser uten utbedring kan gi reduksjon i dekning.

Forskjellen fra flomsone er fartypen: flom er vannmasser fra vassdrag eller hav, skred er masseforflytning i hellende terreng. Forskjellen fra byggegrense langs vassdrag etter pbl § 1-8 er at byggegrensen er en arealmessig restriksjon uavhengig av geofare, mens skredfaresonen er en geofarevurdering. Et område kan ligge innenfor flere virkemidler samtidig.

I Placepoint vises NVEs aktsomhetskart for skred, kvikkleirefaresoner og flomskred som kartlag. Eksempelet Klimarisiko og grunnforhold viser flyten for å vurdere skred sammen med NADAG-data og matrikkelinformasjon på et tomtepunkt.

Engelsk: Landslide hazard zone.

Se også Placepoints dokumentasjon: Skredfaresone