NADAG er Nasjonal database for grunnundersøkelser. Her samles geotekniske undersøkelser fra hele landet, slik at utbyggere, rådgivere og forvaltning kan slå opp tidligere borepunkter, sonderinger og laboratorieanalyser før det settes i gang nye undersøkelser. Geoteknikk handler om hvordan grunnen oppfører seg når det bygges i eller på den, og er særlig viktig i Norge der store områder har marine leiravsetninger som kan inneholde kvikkleire.

Databasen driftes av Norges geologiske undersøkelse (NGU), som er statens fagorgan for geologisk kartlegging og undergrunnsdata. NADAG er et samarbeid med Statens vegvesen, Bane NOR, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og SINTEF, og data leveres av offentlige byggherrer, kommuner og rådgivende ingeniørfirmaer. Innholdet dekker borepunkter, dreie- og trykksonderinger, prøvetakinger, poretrykksmålinger, grunnvannsdata og laboratorieresultater. Datamodellen følger Standard Norge NS 8141 for utveksling av geotekniske data.

Plikten til å levere data ble styrket etter Gjerdrum-skredet i 2020. NVE har faresområdekart for kvikkleire, og byggteknisk forskrift TEK17 § 7-3 krever at byggverk og tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skred. I praksis betyr det at både reguleringsplaner og byggesaker i utsatte områder må dokumentere geoteknisk vurdering, og NADAG er ofte førstestoppet for å se hva som tidligere er gjort.

Tilgang til eksisterende undersøkelser kan redusere kostnader og risiko i tidlig prosjektfase: man kan vurdere behovet for nye undersøkelser, identifisere problematiske områder og planlegge fundamentering før man binder seg til en tomt. NADAG erstatter ikke nye undersøkelser, men gir et avgjørende kunnskapsgrunnlag.

I Placepoint vises geotekniske data og grunnundersøkelser som kartlag, slik at du tidlig i analyse av en eiendom ser hvilke borepunkter som ligger i nærheten.

Engelsk: National Geotechnical Database (NADAG).

Se også Placepoints dokumentasjon: NADAG - geotekniske undersøkelser