Diskontert kontantstrøm er en verdsettelsesmetode der forventede netto leieinntekter og en estimert salgsverdi (exit) over en analyseperiode (typisk 5-10 år) regnes om til en nåverdi ved hjelp av en diskonteringsrente. Metoden brukes som komplement eller alternativ til en direkte kapitaliseringsrente når kontantstrømmen ikke er stabil - typisk når et bygg har kort gjenværende leietid, store kommende leietakertilpasninger, eller en transformasjonsfase foran seg.

Modellens kjerne er en periodisk kontantstrøm: kontraktsleie i hvert år justert for KPI-regulering, markedsleie-rullering når kontrakter forfaller, fradrag for ledighet, drift, eierkostnader og kapitalreinvesteringer. Det siste året legges et terminalledd til som representerer salgsverdien (exit value), beregnet ved å bruke en reversjonsyield (også kalt exit-yield) på det årets stabiliserte netto leie. Summen av nåverdien av alle årlige kontantstrømmer pluss nåverdien av exit-verdien er bygget sin verdi i modellen.

Diskonteringsrenten er metodens viktigste forutsetning og består typisk av en risikofri rente (10-årig statsobligasjon eller swap-rente) pluss et risikopåslag for eiendomsmarkedet, segmentet, lokasjonen og byggets spesifikke risiko. Mange analytikere skiller mellom diskonteringsrente på leieinntekter (rundt 6-8 % før gearing for norsk næringseiendom) og en lavere rente for kontraktsfeste deler av kontantstrømmen. Følsomheten er stor - en endring i diskonteringsrenten på 50 basispunkter kan endre verdien med 5-10 % avhengig av kontantstrømmens varighet.

Modellen er overlegen direkte kapitalisering når kontraktsleien skiller seg fra markedsleien (se reversjonsyield), når det er kjente engangskostnader (rehabilitering, leietakertilpasning ved kontraktsfornyelse), eller når bygget er midt i en utviklingsfase. Den er mer arbeidskrevende: hver forutsetning (markedsleieutvikling, KPI, drift, ledighet, exit-yield) må begrunnes. Norske meglerhus og taksatorer leverer ofte både en direkte og en kontantstrømsverdi i samme rapport, der avviket mellom dem belyser modellfølsomheten.

I praksis er diskontert kontantstrøm den dominerende metoden for næringseiendom med kort gjenværende leietid eller utviklingspotensial, mens direkte kapitalisering brukes for stabiliserte bygg med lange kontrakter. Internrente av kontantstrømmen er det parallelle målet på investeringens avkastning og er ofte rapportert ved siden av nåverdien.

I Placepoint kan du sammenholde kontraktsleie, leietagere, gjenværende leietid og bygningsstandard fra eiendomspanelet når du fyller inn forutsetninger i en diskontert kontantstrømmodell.

Engelsk: Discounted cash flow (DCF).

Se også Placepoints dokumentasjon: Diskontert kontantstrøm