Internrente (IRR) er den diskonteringsrenten som gjør at summen av neddiskonterte kontantstrømmer fra en eiendomsinvestering blir lik null, eller tilsvarende: den avkastningsrenten som gjør at nåverdien av alle fremtidige inn- og utbetalinger er lik den opprinnelige investeringskostnaden. Internrenten er det vanligste målet på totalavkastning i norsk næringseiendom over en definert holdeperiode.
I praksis beregnes IRR over en analyseperiode (typisk 5-10 år) og inkluderer tre elementer: kjøpesum som negativ innbetaling ved T=0, netto leieinntekter (etter drift og eventuelle reinvesteringer) som positive kontantstrømmer hvert år, og salgspris ved utgang av perioden (exit value) som positiv kontantstrøm ved T=n. Salgsprisen beregnes typisk ved å bruke en reversjonsyield på det siste årets normaliserte netto leie. IRR er med andre ord den renten som gjør disse tre strømmene til en null-nåverdi.
IRR skiller seg fra direkteavkastning ved at den fanger opp verdiendring og tidsforløp, ikke bare løpende avkastning. Et bygg med lav direkteavkastning (3,5 % netto startyield) kan gi høy IRR hvis det er kjøpt med utviklingspotensial og solgt etter et vellykket prosjekt med komprimert yield. Tilsvarende kan et bygg med 6 % startyield gi skuffende IRR hvis salgsverdien faller fordi markedsleien har gått ned eller yielden har utvidet seg. IRR belønner det samlede utfallet, ikke inngangstallet alene.
Norske aktører bruker typisk IRR-krav i intervallet 6-10 % for stabilisert næringseiendom (levered, dvs. med gearing), avhengig av segment, risikoprofil og markedssyklus. Opportunistiske utviklingsprosjekter forutsetter gjerne 12-18 % levered IRR for å forsvare risikoen. Institusjonelle investorer (pensjonsfond, livselskap) opererer ofte med lavere krav (4-6 %) fordi de har lavere kapitalkostnad og lengre horisont. Kravene justeres for markedsforholdene; i et lavrentemiljø aksepteres lavere IRR-krav, og omvendt.
En sentral begrensning er at IRR forutsetter at mellomliggende kontantstrømmer reinvesteres til samme IRR-rente, noe som sjelden er realistisk. Modified IRR (MIRR) løser dette ved å spesifisere en eksplisitt reinvesteringsrente. For praktisk bruk i norsk eiendom rapporterer de fleste aktører levered og unlevered IRR side om side, der levered reflekterer gearingeffekten fra lånet og unlevered er eiendomsavkastningen uavhengig av finansiering.
I Placepoint kan du sammenholde netto leieinntekter, leietagere og gjenværende leietid fra eiendomspanelet når du fyller inn holdeperiodens kontantstrøm og estimerer en exit-yield for IRR-beregningen.
Engelsk: Internal rate of return (IRR).
Se også Placepoints dokumentasjon: Internrente
Ugearet internrente regnes på eiendommens samlede kontantstrøm (uten lån). Gearet internrente regnes på egenkapitalen etter at lånekostnader og avdrag er trukket fra. Geared er typisk høyere ved positiv belåningsgrad, men også mer følsom for rentenivå.
Ugearet internrente på 6-8 % er typisk for stabilisert næringseiendom; 9-12 % for utvikling eller risikobygg. Gearede tall ligger 200-500 basispunkter høyere ved 50-70 % belåning.
Kapitaliseringsrente er diskonteringsrenten brukt i en direkte modell der nåverdien settes lik én periode av netto leie delt på renten. Internrente er en beregnet avkastning fra en flelårig diskontert kontantstrøm der både løpende leieinntekter og en exit-verdi inngår.
Når kontantstrømmen veksler tegn, eller når reinvesteringsforutsetningen er urealistisk. Bruk da heller modifisert internrente (MIRR) eller suppler med nåverdi-tall.