Resttomt er det udisponerte arealet som blir tilbake etter at en hovedtomt er bygget ut eller seksjonert, og som er for lite eller geometrisk ugunstig til å bygges ut alene. Resttomter er et velkjent fenomen i norsk eiendomsutvikling og oppstår særlig i tette by- og forstadsstrøk der eldre boligfelt eller næringsområder er bebygd uten en samordnet plan.

Karakteristisk for en resttomt er at den ofte ikke fyller minstekravene i byggeforskriften eller reguleringsplanen for selvstendig utbygging. Tomten kan være for smal til å oppfylle byggegrenser til vei og nabo, ha utilstrekkelig adkomst, eller mangle plass for parkering og overvannshåndtering. Likevel har den ofte tinglyst hjemmel som selvstendig matrikkelenhet, og kan derfor omsettes eller pantsettes på egne ben.

For en eiendomsutvikler er resttomter en strategisk akkvisisjonsmulighet. Erfarne utviklere kjøper systematisk opp små tomtebiter rundt et planlagt prosjektområde for å konsolidere et større areal som rettferdiggjør omregulering eller detaljregulering. I et boligområde kan en resttomt være verdt 0 kr alene, men 5-10 mill. kr som tilskudd til en tomt med planlagt fortetting.

Kommunen behandler resttomter ulikt avhengig av kontekst. I noen tilfeller har kommunen førsteretten til å overta resttomter ved ekspropriasjon for offentlige formål eller for å samordne med tilstøtende utbyggingsavtale. Med bruksendring av eksisterende bygg på resttomten kan også verdien heves uten at det kreves ny tomtekonsolidering.

I Placepoint kan du identifisere resttomter ved å sammenholde matrikkel, hjemmelshaver, arealstørrelse, reguleringsformål og naboeiendommer.

Engelsk: Residual plot. A small, oddly-shaped or sub-standard parcel left over after the main development of a site.