Hjemmelen er matrikkelloven § 16. Bestemmelsen setter klare maksgrenser per justering: arealet som overføres kan maksimalt utgjøre 5 % av den minste eiendommens samlede areal, eller 500 m², det av to som er minst. I tillegg er det krav om at justeringen ikke berører bygninger med betydelig verdi, og at den ikke utløser krav om dispensasjon fra reguleringsplan. Verdivridningen mellom de to eiendommene må være liten; betaler en part vederlag for arealet, må vederlaget være beskjedent for at justeringen skal kunne håndteres som grensejustering og ikke som arealoverføring.

Forskjellen mot arealoverføring er den viktigste praktiske distinksjonen. Grensejustering krever ikke tinglysing av nytt skjøte, ikke dokumentavgift, og ingen oppgjør gjennom megler. Den krever oppmålingsforretning hos kommunen og oppdatering av matrikkelen, men selve hjemmelen flyttes ikke; det justeres bare hva grunnboksbladet beskriver som eiendommens utstrekning. Heftelser og pant på eiendommene berøres heller ikke direkte. Arealoverføring derimot krever full tinglysingsbehandling og dokumentavgift.

Prosessen starter med at en av grunneierne sender rekvisisjon om oppmålingsforretning til kommunen, som er matrikkelmyndighet. Kommunen kontrollerer at vilkårene i § 16 er oppfylt, varsler naboer og avholder forretningen, der ny grense måles inn og merkes med grensrøys eller målestokk. Begge hjemmelshavere må samtykke skriftlig. Etter forretningen utstedes oppdatert matrikkelbrev for begge eiendommer, og endringen sendes til Kartverket for matrikkelføring. Kommunen kan ta saksbehandlings- og oppmålingsgebyr; tinglysingsgebyr påløper bare hvis matrikkelendringen krever påtegning på grunnboksbladet, hvilket den vanligvis ikke gjør for ren grensejustering.

Vilkåret om at justeringen ikke skal berøre bygninger eller rettigheter med betydelig verdi er det vanligste avslagsgrunnlaget. Hvis arealet som overføres inneholder en del av et bolighus, en garasje, et anneks eller en betydelig hage, må saken behandles som arealoverføring eller fradeling. Tilsvarende hvis det er knyttet servitutter som veirett, brønn- eller ledningsrett til det arealet som flyttes; rettsvernet for servituttene avhenger av tinglysing, og en kompleks rettighetssituasjon trekkes ofte ut av grensejusteringssporet.

Klager på grensejustering går først til kommunen og deretter til Statsforvalteren. Naboer som ikke er part, men som mener grensa er feil, kan i ettertid kreve grensegang etter matrikkelloven § 17, som er en egen prosess for å fastsette eller stadfeste en omtvistet grense. Grensejustering er kun for de tilfellene hvor begge parter er enige.

For utviklere er grensejustering nyttig for å rette opp småfeil i en gammel utskillingssak før utbygging starter. Mange tomter fra 1950- og 60-tallet har grenser som ikke matcher faktisk bruk eller som krysser gjerder og hekker; en oppmålingsforretning gir både ryddet matrikkelgrunnlag og bedre dokumentasjon ved senere salg.

I Placepoint kan du se matrikkelens eiendomsgrenser og naboeiendommer som kartlag, og verifisere oppmålte grenser opp mot faktisk bygningsmasse fra eiendomspanelet.

Engelsk: Boundary adjustment (minor cadastral boundary change between matrikkel units).

Se også Placepoints dokumentasjon: Grensejustering