En byggeforbudssone er et belte langs et bestemt objekt eller en linje der det i utgangspunktet ikke er lov å bygge. Hensikten er å holde et areal fritt for bebyggelse av hensyn til natur, sikkerhet, fremkommelighet eller fremtidige behov. De mest kjente eksemplene er det generelle byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen og byggegrensene langs offentlig veg, men byggeforbudssoner finnes også langs vassdrag, jernbane, kraftledninger og rundt enkelte anlegg.

Det viktigste eksempelet er strandsonen. Etter plan- og bygningsloven § 1-8 er det forbud mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen, der det skal tas særlig hensyn til natur, friluftsliv og landskap. Forbudet gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i reguleringsplan eller kommuneplan, og det er strengt praktisert. Tilsvarende setter veglova § 29 byggegrenser langs offentlig veg, slik at bygg må holde en minsteavstand til veien av hensyn til trafikksikkerhet, vedlikehold og fremtidig utvidelse. Langs vassdrag og jernbane gjelder egne avstandskrav, og under høyspentledninger er det byggeforbudssoner av sikkerhetshensyn.

I en arealplan vises byggeforbudssoner ofte som hensynssoner eller gjennom byggegrenser på plankartet, med bestemmelser som presiserer hva som er forbudt og hva som eventuelt likevel kan tillates. En byggeforbudssone er ikke alltid et absolutt forbud mot alt: noen tiltak kan være tillatt, og kommunen kan i visse tilfeller gi dispensasjon, men terskelen er høy, særlig i strandsonen. Det er viktig å skille byggeforbudssonen fra en vanlig byggegrense inne på en tomt, som bare regulerer hvor på tomta et bygg kan plasseres; byggeforbudssonen er begrunnet i et overordnet vernehensyn.

For en kjøper eller utbygger er byggeforbudssoner blant de forholdene som kan endre verdien av en eiendom dramatisk. En sjønær tomt kan se attraktiv ut, men hvis store deler ligger i 100-metersbeltet eller innenfor en byggegrense, kan det reelle byggearealet være langt mindre enn tomtas størrelse skulle tilsi. Slike soner bør derfor avklares tidlig, før man vurderer utbyggingspotensialet, fordi de virker uavhengig av og ofte i tillegg til den ordinære utnyttelsesgraden.

I praksis er det vanlig at en reguleringsplan fastsetter en egen byggegrense mot sjø, vei eller vassdrag som erstatter den generelle sonen, og da er det plangrensen som gjelder. Enkelte tiltak kan dessuten være unntatt, for eksempel nødvendige tiltak i landbruket eller anlegg for allmenn ferdsel. Det avgjørende for en utbygger er å vite om en eiendom er omfattet av et generelt forbud, av en planfastsatt grense, eller av begge, fordi det styrer hvor på tomten det i det hele tatt er aktuelt å plassere bebyggelse.

I Placepoint kan du se reguleringsplan, hensynssoner og relevante kartlag over en eiendom, slik at du tidlig ser om en byggeforbudssone, som strandsonen eller en byggegrense langs veg, berører tomta.

Engelsk: Building-prohibition zone (byggeforbudssone; a belt, such as the 100-metre coastal zone or road setback, where building is in principle not permitted).

Se også Placepoints dokumentasjon: Byggeforbudssone