Hjemmelen for begrepsbruk og oppdeling er Norsk Standard NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk. Standarden deler kostnadene i ti hovedkapitler (0 til 9): kapitalkostnader, forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling, forsyning, renhold, service, potensial og avvikling. Årskostnaden er summen av disse over et år, gjerne uttrykt i kroner per kvadratmeter BRA for å gjøre tall sammenlignbare på tvers av bygg.

Kapitalkostnaden beregnes som annuiteten av investeringen over forventet levetid. Et nybygg på 200 millioner kroner med 60 års levetid og 4 % rente gir en årlig kapitalkostnad på om lag 8,8 millioner kroner. Driftskostnadene legges på toppen: typisk 800-1 500 kroner per m² BRA per år for kontorbygg, mer for sykehus og laboratorier, mindre for lager. Energi alene utgjør 100-300 kroner per m² avhengig av byggets energimerking og oppvarmingsløsning. Forvaltningskostnader, forsikring og eiendomsskatt kommer i tillegg.

Et viktig poeng er at årskostnaden er en periodisert størrelse, ikke en kontantstrøm. Den fordeler engangsutgifter (utskifting av tak hvert 30. år, fasaderehab hvert 40.) jevnt over levetiden. Det gir et mer realistisk bilde av reell driftskostnad enn ren regnskapskostnad fra ett enkelt år, hvor periodiske vedlikeholdskostnader enten ikke har påløpt eller dominerer fullstendig. Brukt riktig viser årskostnaden hvilken bygning som er billigst å eie over tid, ikke bare hvilken som er billigst å bygge.

Begrepet brukes hyppig i tre sammenhenger:

• FM-faget (facility management) bruker årskostnad som benchmark mot egne og andres bygg. Tall hentes fra BEF Norge, Multiconsults Holte-tall og bransjens egne nøkkeltallsdatabaser. Sammenligning på m² BRA gjør at en kommune kan se om driftskostnaden for et skolebygg ligger over eller under gjennomsnitt.
• LCC-analyser ved nybygg og rehabilitering bruker årskostnad eller annuitetsmetode til å sammenligne tilbud. Et tilbud med høyere investering, men lavere energiforbruk, kan være billigere over levetiden.
• Næringseiendomsanalyse bruker årskostnaden som inputt til kontantstrømsmodeller, til å regne netto driftsinntekt (NOI) og til verdivurdering via yield. En kjøper som vurderer en eiendom må vite om de oppgitte driftskostnadene er normalisert eller eier-spesifikke; et bygg med utsatt vedlikehold viser kunstig lave kostnader på kort sikt.

Standarden er rammen, men ikke fasiten. Mange forvaltere bruker forenklede modeller med tre eller fem kapitler i stedet for ti, særlig i porteføljeanalyser. Det viktige er at kostnadsdefinisjonen er konsistent på tvers av bygg som sammenlignes, og at investeringsdelen er korrekt annuitisert. Kostnader uten kapitalkostnad kalles ofte FDVU-kostnad (forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling) og er en delmengde av årskostnaden.

I Placepoint kan du strukturere bygg- og porteføljeinformasjon i eiendomspanelet og bygningspanelet som grunnlag for egne årskostnadsmodeller; selve modellen lager du i regnearket eller FDV-systemet ditt.

Engelsk: Annualised cost (per NS 3454).

Se også Placepoints dokumentasjon: Årskostnad