Hjemmelen er Norsk Standard NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk, som ble revidert sist i 2013, og den internasjonale ISO 15686-5 Service life planning of buildings - Life cycle costing. Disse standardene definerer hvilke kostnadsposter som skal med, hvordan levetid og kalkulasjonsrente velges, og hvordan resultatet rapporteres. NS 3454 bruker en tisifret hovedkapittelinndeling: 0 kapitalkostnader, 1 forvaltning, 2 drift, 3 vedlikehold, 4 utvikling, 5 forsyning (energi, vann), 6 renhold, 7 service, 8 potensial, 9 avvikling.

LCC-analyser brukes særlig i tre situasjoner:

• Nybyggprosjekter der valg mellom ulike tekniske løsninger må begrunnes på totalkostnad, ikke bare investering. Statlige byggherrer som Statsbygg krever LCC-vurdering ved alle nybyggprosjekter over en viss størrelse, og kommunalt eierskap krever ofte tilsvarende dokumentasjon.
• Rehabiliteringsprosjekter der man veier oppgradering mot nybygg. En grundig LCC-analyse inkluderer da også miljøregnskap (CO2-fotavtrykk fra produksjon og bygging) og kan brukes til BREEAM-NOR-sertifisering.
• Anbudsvurderinger der pris alene er utilstrekkelig. Tilbud A med lav investering og høyt energiforbruk kan tape mot tilbud B med høyere investering og lavt forbruk når horisonten er 30-60 år.

Metodisk er LCC en strukturert kontantstrømsmodell. Investeringen ligger i år 0. Drifts- og energikostnader påløper hvert år og diskonteres til nåverdi med valgt kalkulasjonsrente. Periodiske utskiftinger (tak hvert 30. år, fasade hvert 40., tekniske anlegg hvert 20.) modelleres som engangskostnader på de aktuelle årene. Restverdi ved analyseperiodens slutt trekkes fra som negativ kostnad. Resultatet uttrykkes som total nåverdi eller som annuitet (årlig ekvivalent kostnad) per kvadratmeter BRA, som er det formatet brukere lettest sammenligner. Standardisert presentasjon gjør det mulig å referere mot bransjenøkkeltall fra BEF Norge, Multiconsult/Holte og Statsbyggs egne nøkkeltall.

Levetider varierer kraftig mellom byggdeler og påvirker resultatet sterkt. Byggets bæresystem regnes typisk å vare 60-100 år, fasade 40-60, tak 25-40, tekniske anlegg 20-30, overflater 10-15. Leverandøroppgitte levetider er ofte optimistiske; bruk standardiserte verdier fra Holtes prisbok eller faktiske observerte levetider fra forvaltningssystemer der disse finnes. Følsomhet for forutsetninger (rente, energipriser, levetid) skal alltid vises, fordi LCC-resultater er svært avhengige av dem.

LCC bør ikke forveksles med BREEAM-NOR eller miljøregnskap (LCA, life cycle assessment). LCC måler økonomiske kostnader; LCA måler miljøkonsekvenser, typisk CO2-ekvivalenter. Begge analysene er strukturelt like (samme livsløp, samme komponenter), og verktøy som One Click LCA kan kjøre dem parallelt. I praksis kombineres de stadig oftere fordi miljøforskrifter som EU-taksonomien krever miljøregnskap mens eierne fortsatt vil vite totaløkonomien.

I norsk praksis er LCC kjernen i moderne FDV-strategi. Bygg som planlegges uten LCC ender ofte med høyere årskostnad enn nødvendig fordi investeringsfasen velger den billigste, ikke den mest totaløkonomiske, løsningen.

Engelsk: Life-cycle cost (LCC, per NS 3454).

Se også Placepoints dokumentasjon: Livssykluskostnad