Livssykluskostnad (LCC, fra engelsk life cycle cost) er summen av alle kostnader knyttet til et byggverk gjennom hele dets levetid: investering, forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling, energi og avhending. Beløpet diskonteres til nåverdi eller fordeles som annuitet, slik at alternative byggeлøsninger kan sammenlignes på like premisser.
Hjemmelen er Norsk Standard NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk, som ble revidert sist i 2013, og den internasjonale ISO 15686-5 Service life planning of buildings - Life cycle costing. Disse standardene definerer hvilke kostnadsposter som skal med, hvordan levetid og kalkulasjonsrente velges, og hvordan resultatet rapporteres. NS 3454 bruker en tisifret hovedkapittelinndeling: 0 kapitalkostnader, 1 forvaltning, 2 drift, 3 vedlikehold, 4 utvikling, 5 forsyning (energi, vann), 6 renhold, 7 service, 8 potensial, 9 avvikling.
LCC-analyser brukes særlig i tre situasjoner:
Metodisk er LCC en strukturert kontantstrømsmodell. Investeringen ligger i år 0. Drifts- og energikostnader påløper hvert år og diskonteres til nåverdi med valgt kalkulasjonsrente. Periodiske utskiftinger (tak hvert 30. år, fasade hvert 40., tekniske anlegg hvert 20.) modelleres som engangskostnader på de aktuelle årene. Restverdi ved analyseperiodens slutt trekkes fra som negativ kostnad. Resultatet uttrykkes som total nåverdi eller som annuitet (årlig ekvivalent kostnad) per kvadratmeter BRA, som er det formatet brukere lettest sammenligner. Standardisert presentasjon gjør det mulig å referere mot bransjenøkkeltall fra BEF Norge, Multiconsult/Holte og Statsbyggs egne nøkkeltall.
Levetider varierer kraftig mellom byggdeler og påvirker resultatet sterkt. Byggets bæresystem regnes typisk å vare 60-100 år, fasade 40-60, tak 25-40, tekniske anlegg 20-30, overflater 10-15. Leverandøroppgitte levetider er ofte optimistiske; bruk standardiserte verdier fra Holtes prisbok eller faktiske observerte levetider fra forvaltningssystemer der disse finnes. Følsomhet for forutsetninger (rente, energipriser, levetid) skal alltid vises, fordi LCC-resultater er svært avhengige av dem.
LCC bør ikke forveksles med BREEAM-NOR eller miljøregnskap (LCA, life cycle assessment). LCC måler økonomiske kostnader; LCA måler miljøkonsekvenser, typisk CO2-ekvivalenter. Begge analysene er strukturelt like (samme livsløp, samme komponenter), og verktøy som One Click LCA kan kjøre dem parallelt. I praksis kombineres de stadig oftere fordi miljøforskrifter som EU-taksonomien krever miljøregnskap mens eierne fortsatt vil vite totaløkonomien.
I norsk praksis er LCC kjernen i moderne FDV-strategi. Bygg som planlegges uten LCC ender ofte med høyere årskostnad enn nødvendig fordi investeringsfasen velger den billigste, ikke den mest totaløkonomiske, løsningen.
Engelsk: Life-cycle cost (LCC, per NS 3454).
Se også Placepoints dokumentasjon: Livssykluskostnad
NS 3454 i Norge og ISO 15686-5 internasjonalt. Begge definerer kostnadskategorier, levetidsantakelser og rapporteringsformat. Statsbygg og mange kommuner krever LCC-vurdering ved nybygg over en viss størrelse.
LCC måler økonomiske kostnader gjennom levetiden. LCA (life cycle assessment) måler miljøkonsekvenser, typisk CO2-ekvivalenter. Begge har samme strukturelle livsløp og kombineres stadig oftere i bærekraftvurderinger som BREEAM-NOR og EU-taksonomien.
Svart følsom. Endring av kalkulasjonsrente fra 4 % til 8 % kan øke eller halvere annuiteten. Endring av levetid for fasade fra 40 til 60 år flytter rangeringen mellom alternativer. Sensitivitetsanalyse er obligatorisk i seriøse rapporter.
Holtes prisbok, BEF Norge, Statsbyggs nøkkeltall og bransjeforeninger har estimater for ulike byggkomponenter og bygg-typer. Egne historiske data fra FDV-systemer er som regel mer presise enn standardtall.