Beregningen tar utgangspunkt i nåverdien av alle kostnader (investering + neddiskonterte driftskostnader over levetiden) og fordeler den jevnt over levetiden ved hjelp av annuitetsfaktoren. Annuitetsfaktoren A er gitt ved formelen A = i / (1 - (1 + i)^-n), der i er kalkulasjonsrenten og n er levetiden i år. For en investering på 10 millioner kroner med 30 års levetid og 4 % kalkulasjonsrente blir annuitetsfaktoren 0,0578, og den årlige kapitalkostnaden 578 200 kroner. Tilsvarende beregning for en kortere eller dyrere alternativ gir annuiteter som kan summeres med årlige driftskostnader for å finne total årskostnad.

Metoden er en av to standardmetoder for livssykluskostnadsanalyse etter NS 3454. Den andre er nåverdimetoden, som diskonterer alle kontantstrømmer til en enkelt nåverdi. Når levetiden er lik for alle alternativer, gir metodene samme rangering. Når levetiden er ulik, er annuitetsmetoden å foretrekke fordi nåverdimetoden krever en kunstig "felles analyseperiode" som forutsetter reinvestering, noe som er en sterkere antakelse enn nødvendig.

Bruksområder i eiendomsbransjen:

• Tekniske valg ved nybygg. Skal taket ha 25 års levetid eller 50? En billigere løsning som må byttes oftere kan ha høyere annuitet enn en dyrere med lengre levetid. Annuitetsmetoden gjør dette synlig på første side.
• Energitiltak ved rehabilitering. Etterisolering, varmepumpe og nye vinduer har ulike levetider og energibesparelser. Annuiteten på investeringen settes mot årlig energibesparelse; tiltaket er lønnsomt når besparelsen overstiger annuiteten.
• Lease-versus-buy. En leieavtale med kjent årlig kostnad sammenlignes direkte med annuitisert eiekostnad inkludert kapital, drift og vedlikehold.
• Byggelån og prosjektfinansiering. Banker og investorer bruker annuiteter til å beregne minimum husleie eller salgspris som dekker totalkostnaden over levetiden.

Kalkulasjonsrenten er det viktigste enkeltvalget. For offentlig sektor brukes ofte 4 % realrente etter Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomiske analyser, noen ganger differensiert per risikoklasse. Privat sektor bruker eierens avkastningskrav, gjerne 6-10 % nominelt, eventuelt prosjektspesifikt etter risiko. Endring av rentenivået påvirker annuiteten kraftig: en investering med 30 års levetid og 4 % rente har annuitetsfaktor 0,058, mens 8 % gir 0,089 (53 % høyere). Sensitivitetsanalyse er derfor nesten alltid med i en seriøs vurdering.

Annuitetsmetoden har begrensninger. Den forutsetter konstante årlige kostnader, noe som sjelden stemmer i praksis. Energipriser, vedlikeholdsbehov og leiepriser endrer seg over tid. Sofistikerte modeller bruker en sammensetning der investeringen annuitiseres mens drifts- og energikostnader modelleres med eksplisitte prisstier og diskonteres til nåverdi. Det gir et hybrid mellom annuitets- og nåverdimetode som er den faktiske industripraksisen i større LCC-analyser.

Engelsk: Annuity method (capital budgeting).

Se også Placepoints dokumentasjon: Annuitetsmetode