Vannforekomster er den juridiske og hydrologiske betegnelsen for en avgrenset og betydelig mengde overflatevann (en innsjø, et elveavsnitt, en kyststrek) eller grunnvann. Begrepet er sentralt i EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet), som Norge har gjennomført i norsk rett gjennom vannforskriften. Hvert vannforekomstareal har et eget miljømål, og tilstand vurderes etter et felles klassifiseringssystem.
Klassifiseringssystemet opererer med fem klasser: svært god, god, moderat, dårlig og svært dårlig. Målet er at alle vannforekomster skal nå minst «god tilstand» eller «godt potensial» (for kunstige og sterkt modifiserte forekomster). «God tilstand» innebærer god biologisk tilstand (fisk, bunndyr, alger) kombinert med tilstrekkelig kjemisk og hydromorfologisk kvalitet. Miljødirektoratet og Statsforvalteren er ansvarlige myndigheter, og data er tilgjengelig via Vann-nett.
Typer vannforekomster:
Planmessig er vannforekomster en selvstendig vernekategori. En reguleringsplan må hensynta miljømål for berørte vannforekomster. Et tiltak som forringer tilstanden (drenering, utfylling, forurensning, fratak av minstevannføring) krever særskilt tillatelse etter vannressursloven, naturmangfoldloven eller forurensningsloven, og det kan utløse krav om konsekvensutredning etter KU-forskriften.
For en eiendomsutvikler nær en klassifisert vannforekomst er det tre praktiske spørsmål å avklare tidlig:
I Placepoint vises vannforekomster som eget kartlag, med tilstandsklassifisering der data er tilgjengelig. Du kan sjekke om en eiendom ligger i eller inntil en vannforekomst direkte i kartet, og bruke informasjonen som grunnlag for en tidlig risikovurdering.
Engelsk: Water body (EU WFD classification unit).
Se også Placepoints dokumentasjon: Vannforekomster
En vannforekomst er en avgrenset mengde overflatevann (elv, innsjø, kyst) eller grunnvann som forvaltes som en enhet etter EUs vanndirektiv. Det er den minste enheten i norsk vannforvaltning.
Vannforekomster er viktige fordi de er koblet til miljømål og kan ha restriksjoner på utbygging nær seg. Utslipp, terrenginngrep og forurensning i nærheten av en vannforekomst kan kreve særskilte tillatelser.
Vanndirektivet er EUs rammedirektiv for vann, implementert i Norge gjennom vannforskriften. Formålet er å beskytte og forbedre miljøtilstanden i alle vannforekomster innen fastsatte frister.
Vann- og avløpsplaner, miljøundersøkelser og konsesjonssøknader for tiltak i tilknytning til vassdraget er aktuelle virkemidler. Tillatelse fra NVE og Statsforvalteren kan være nødvendig.