Vannforekomster er den juridiske og hydrologiske betegnelsen for en avgrenset og betydelig mengde overflatevann (en innsjø, et elveavsnitt, en kyststrek) eller grunnvann. Begrepet er sentralt i EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet), som Norge har gjennomført i norsk rett gjennom vannforskriften. Hvert vannforekomstareal har et eget miljømål, og tilstand vurderes etter et felles klassifiseringssystem.

Klassifiseringssystemet opererer med fem klasser: svært god, god, moderat, dårlig og svært dårlig. Målet er at alle vannforekomster skal nå minst «god tilstand» eller «godt potensial» (for kunstige og sterkt modifiserte forekomster). «God tilstand» innebærer god biologisk tilstand (fisk, bunndyr, alger) kombinert med tilstrekkelig kjemisk og hydromorfologisk kvalitet. Miljødirektoratet og Statsforvalteren er ansvarlige myndigheter, og data er tilgjengelig via Vann-nett.

Typer vannforekomster:

• Elver: avgrenset av nedbørsfelt og tilhørende bivassdrag; et elveavsnitt har definert oppstrøms- og nedstrømsgrense.
• Innsjøer: alle innsjøer over 0,5 km² er egne vannforekomster.
• Kystvann: fra grunnlinjen og én nautisk mil ut, delt i fjorder, åpne kyststrekning og bølgeeksponerte farvann.
• Grunnvann: avgrenset etter geologisk grunnvannsmagasin; relevant for drikkevannsforsyning og grunnvarmeanlegg.

Planmessig er vannforekomster en selvstendig vernekategori. En reguleringsplan må hensynta miljømål for berørte vannforekomster. Et tiltak som forringer tilstanden (drenering, utfylling, forurensning, fratak av minstevannføring) krever særskilt tillatelse etter vannressursloven, naturmangfoldloven eller forurensningsloven, og det kan utløse krav om konsekvensutredning etter KU-forskriften.

For en eiendomsutvikler nær en klassifisert vannforekomst er det tre praktiske spørsmål å avklare tidlig:

• Er tilstanden allerede under «god»? I så fall vil myndighetene avvise tiltak som forverrer situasjonen ytterligere.
• Er det en beskyttelsessone (100-metersbeltet langs vassdrag etter vannressursloven § 11)? Tiltak innenfor beltet er søknadspliktige.
• Inngår vassdraget i verneplan for vassdrag? Da er kraftutbygging forbudt og andre inngrep underlagt skjerpet vurdering.

I Placepoint vises vannforekomster som eget kartlag, med tilstandsklassifisering der data er tilgjengelig. Du kan sjekke om en eiendom ligger i eller inntil en vannforekomst direkte i kartet, og bruke informasjonen som grunnlag for en tidlig risikovurdering.

Engelsk: Water body (EU WFD classification unit).

Se også Placepoints dokumentasjon: Vannforekomster