SEFRAK er det nasjonale registeret over kulturminner i form av eldre bygninger, og er den fremste kilden til om en eiendom inneholder en bygning fra før 1900 (i deler av Nord-Norge før 1945). Forkortelsen står for Sekretariatet For Registrering Av Faste Kulturminne, og selve registreringsarbeidet ble utført fra 1975 til omkring 1995. Resultatet er rundt en halv million registrerte bygninger som forvaltes av Riksantikvaren og distribueres som åpent datasett via Geonorge. Hver registrering knytter en bygning i matrikkelen til informasjon om alder, byggeskikk, miljømessig sammenheng og vurdert verneverdi.

SEFRAK er ikke et fredningsregister. Bygninger som er listeført i SEFRAK har ingen automatisk juridisk vernestatus, og er heller ikke på linje med hensynssoner etter plan- og bygningsloven. Likevel utløser registreringen en konkret rettsvirkning: bygninger oppført før 1850 har meldeplikt etter kulturminneloven § 25. Eier eller tiltakshaver skal varsle Riksantikvaren eller fylkeskommunen ved riving eller vesentlig endring, slik at saken kan vurderes for formell fredning før arbeidet starter. Yngre SEFRAK-bygg har ingen meldeplikt, men registreringen er fortsatt et tydelig signal til kommunen i byggesaksbehandlingen.

Hver registrering har en verneverdivurdering på tre nivåer: A for høy verneverdi, B for middels og C for noe verneverdi. Vurderingen er rådgivende, ikke rettslig bindende, men brukes både av kommunens byggesaksbehandlere og av byantikvarene som grunnlag for gule lister over verneverdige objekter. SEFRAK er også en innarbeidet del av takst og verdivurdering i eiendomshandel: en SEFRAK-registrert bygning kan både bety merverdi (autentisitet, tilskuddsmuligheter) og merarbeid (krav til materialvalg, lengre saksbehandling). Avhendingsloven § 3-7 pålegger selger å opplyse om slike forhold ved kjøp og salg.

Datasettet vedlikeholdes ikke lenger på samme nivå som da registreringen pågikk, og deler av materialet er rundt 30 år gammelt. Bygninger som er revet, brent eller flyttet kan fremdeles stå i registeret, og nye registreringer skjer som regel kun i forbindelse med konkrete fredningssaker eller kommunale prosjekter. Riksantikvaren tilbyr likevel både innsyn på Kulturminnesøk og en egen SEFRAK-portal der du kan slå opp registrert tekst, foto og verneverdi per bygning. Forholdet til Byantikvarens gule lister er at SEFRAK leverer det nasjonale faktagrunnlaget, mens gule lister representerer kommunens egen prioritering av hvilke objekter som skal følges opp i byggesak og reguleringsprosess.

I Placepoint vises SEFRAK-bygninger som en del av kartlaget Kulturminner, og kan også slås opp i bygningspanelet når du klikker på en konkret bygning i kartet, slik at registreringen blir synlig sammen med øvrige opplysninger fra matrikkelen.

Engelsk: SEFRAK is the Norwegian national survey of pre-1900 buildings of cultural-heritage interest (Norwegian-specific).

Se også Placepoints dokumentasjon: SEFRAK