Rundt kraftledninger er det båndlagt en byggeforbudssone der ny bebyggelse ikke er tillatt og alle terrenginngrep må avklares med ledningseier på forhånd. Sonen er klausulert i medhold av konsesjon etter energiloven og enten ekspropriasjon etter oreigningslova eller minnelig avtale med berørte grunneiere, tinglyst som heftelse på den aktuelle eiendommen.

Sonens bredde varierer med spenningsnivå og linjetype. Typisk 11 til 18 meter på hver side av sentralnettlinjer på 132 til 420 kV som drives av Statnett, mens regional- og distribusjonsnett på lavere spenning har smalere soner ned til 4 til 6 meter. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir konsesjon etter energiloven § 3-1, og den geografiske utstrekningen beregnes ut fra ledningens midtlinje.

Sonene tegnes ofte inn som hensynssoner i kommune- og reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav a. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) opererer i tillegg med en utredningsgrense på 0,4 mikrotesla for langvarig opphold, slik at nye boliger, barnehager og skoler nær høyspentlinjer må gjennom en magnetfeltvurdering selv når de ligger utenfor selve byggeforbudssonen. Brudd kan møtes med pålegg om retting og tvangsmulkt etter pbl kapittel 32, og dispensasjon gis bare unntaksvis etter individuell vurdering av ledningseier og kommunen i fellesskap.

Når et nytt nettanlegg planlegges, kan området forhåndsbåndlegges som ikke-utbygd nettanlegg før selve byggingen starter. Det samme regelverket setter også grenser for hva som er lov å bygge under, ved siden av eller på tvers av eksisterende ledninger.

I Placepoint vises kraftlinjer og tilhørende byggeforbudssoner som en del av Energi-kartlaget, så du tidlig i en akkvisisjon kan se om en eiendom er truffet av en sone.

Engelsk: Power-line building exclusion zones.

Se også Placepoints dokumentasjon: Byggeforbudssoner kraftledninger