Odelsretten er hjemlet i odelsloven av 1974 og bygger på en tradisjon som går minst 800 år tilbake i norsk rett. To grunnvilkår må være oppfylt for at odelsretten skal gjelde. For det første må eiendommen være odlingsjord etter odelsloven § 2: den må være en landbruksdriftsenhet med om lag minst 35 dekar fulldyrket eller overflatedyrket jord, eller om lag minst 500 dekar produktiv skog. Tersklene ble hevet i 2009 og igjen vurdert i forbindelse med jordvern; sjekk gjeldende lovtekst for eksakte tall. For det andre må slekten ha eid eiendommen sammenhengende i minst 20 år etter odelsloven § 7, regnet fra siste hjemmelsovergang i slekten.

Når begge vilkår er oppfylt, har slektsmedlemmene odelsrett i en bestemt rangordning etter odelsloven kapittel III: først den eldste i den linje som sist hadde hjemmel, så søsken, så onkler og tanter, alt sortert etter alder. Reformer fra 1970-tallet og senere har opphevet kjønnsforskjellen, slik at eldste barn uavhengig av kjønn er førsteodler. Førstefødtes prinsipp er fortsatt hovedregelen for rangering. Odelsretten kan også løses ved at åsetesarvingen, det vil si den arvingen som skal overta gården ved arv, gjør gjeldende sin åseterett etter odelsloven kapittel IX.

Hvis eiendommen selges til noen utenfor slekten, kan en odelsberettiget gjøre odelsrett gjeldende ved å anlegge odelsløsningssak innen seks måneder etter at hjemmelsoverføringen er tinglyst. Domstolen fastsetter løsningssummen til markedsverdi som landbrukseiendom, normalt en god del lavere enn boligverdi, etter prinsippene i odelsloven kapittel VI. Den nye eieren må fraflytte og selge til den odelsberettigede. Odelsretten kan også fragås, og fraflytting ved arv kan utløse boplikt etter konsesjonsloven.

Odelsretten har praktiske konsekvenser ved kjøp av landbrukseiendom. Megler må sjekke om det finnes odelsberettigede og innhente fraskrivelser før salget for å gi kjøperen sikkerhet. En kjøper som ikke får fraskrivelse, risikerer odelsløsning også flere måneder etter overtagelse. Konsesjonsloven gjelder parallelt og kan kreve konsesjonssøknad for kjøp av landbrukseiendom; nærsalg innen slekt er ofte konsesjonsfritt, men erverv fra utsiden krever konsesjonsbehandling i kommunen.

Odelsretten har vært politisk omdiskutert. Den anses som en bærebjelke i jordvernet og familielandbruket, men kritiseres for å hindre rasjonell strukturutvikling og holde tilbake unge bønder uten odel. Stortinget har gjentatte ganger vurdert å oppheve eller endre den; per 2026 er den fortsatt i kraft i form lik 1974-loven, men med flere endringer i terskler og ranglinjer over årene.

For hjemmelshavere som vurderer salg er det avgjørende å avklare odelsforhold tidlig. Et salg uten ordnete fraskrivelser kan kollapse hvis odelsberettiget melder krav, og kjøper må kunne dokumentere at slekten ikke har odel før banken godkjenner finansiering.

Engelsk: Allodial right (Norwegian-specific family-farm pre-emption).

Se også Placepoints dokumentasjon: Odelsrett