Skiftet av begrep var en del av den større omleggingen av formuesbeskatningen av bolig som kom med statsbudsjettet for 2010. Tidligere var ligningsverdien et noenlunde fritt fastsatt sjablongbeløp, ofte basert på opprinnelig anskaffelsessum justert med en koeffisient, og kunne ligge så lavt som noen få prosent av reell markedsverdi. Det skapte store forskjeller mellom eiere som hadde sittet lenge med samme bolig (svært lav ligningsverdi) og nye kjøpere (nyfastsatt verdi nær markedsnivå). Den nye formuesverdi-modellen, hjemlet i skatteloven § 4-10, ganger bruksareal med en kvadratmetersats fra SSBs boligprisstatistikk og en prosentandel som varierer for primærbolig og sekundærbolig. Modellen ga jevnere verdsetting på tvers av eiere og over tid, men løftet samtidig formuesgrunnlaget vesentlig for sekundærboliger.

I praksis er forskjellen mellom de to begrepene ren navnesetting når du leser et nyere dokument: står det "ligningsverdi" i en skattemelding fra inntektsåret 2010 eller senere, refereres det til formuesverdi. Dokumenter fra før inntektsåret 2010 bruker derimot den gamle modellen, og tallet i et eldre kjøpebrev eller skifteoppgjør har lite å gjøre med dagens beregningsgrunnlag.

Begrepet lever videre i hverdagsbruk og dukker fortsatt opp i sammenhenger som eiendomsskatt (kommuner som baserer eiendomsskatt på Skatteetatens grunnlag bruker fortsatt i noen kommunale rundskriv det gamle navnet) og i taksering ved skifteoppgjør, der eldre eiendommer kan ha en ligningsverdi liggende i papirarkivet som referansepunkt. Du møter det også når banker og advokater bruker eldre maler som ikke er oppdatert siden 2010.

Begrepet skal ikke forveksles med:

• Markedsverdi: det eiendommen kan omsettes for i markedet.
• Eiendomsskattegrunnlag: kommunens egen takst eller bruk av Skatteetatens formuesgrunnlag (med obligatorisk reduksjonsfaktor) som beregningsbasis for eiendomsskatt.
• Takst: faglig vurdering av markedsverdi gjort av sertifisert takstmann.

Begrepet brukes også i en helt annen kontekst om næringseiendom og verdipapirer: ligningsverdien av næringseiendom og aksjer er fortsatt en formuesskatterelevant størrelse, men beregnes etter andre regler enn bolig (avkastningsverdi for næringseiendom, andel av selskapets egenkapital for ikke-børsnoterte aksjer). Reglene står i skatteloven kapittel 4.

For eiere som leter etter ligningsverdi på sin bolig i dag: tallet finnes under "formuesverdi" i den nyeste skattemeldingen din på skatteetaten.no. Begrepet ligningsverdi er pensjonert i offisiell tekst, men semantisk likt.

Engelsk: Tax-assessed property value (older term, replaced by formuesverdi).

Se også Placepoints dokumentasjon: Ligningsverdi