Loven gjelder også når selger er forbruker og kjøper er næringsdrivende, og når begge er næringsdrivende. Når kjøper er forbruker (typisk privatperson som kjøper bolig), gjelder strengere forbrukerregler i kapittel 1 til 3, og fra 1. januar 2022 ble det innført vesentlige endringer for forbrukerkjøp av bolig: selger kan ikke lenger fraskrive seg ansvar gjennom en "as is"-klausul (også kalt "solgt som den er"), og det ble innført en minste avviksterskel på 10 000 kroner for å påberope mangel på grunn av uriktige eller manglende opplysninger. Endringen kom etter Prop. 44 L (2018-2019) og var motivert av et behov for å redusere antall mangelssaker i bruktboligmarkedet.
Mangel er kjernen i loven og defineres i kapittel 3. Avhendingsloven § 3-1 sier at eiendommen skal være i samsvar med det som er avtalt. § 3-2 regulerer mangler ved alminnelige opplysninger om eiendommen, og § 3-7 gjelder uriktige eller manglende opplysninger fra selger. § 3-8 er den mest siterte: kjøper kan kreve prisavslag hvis eiendommen ikke svarer til opplysninger gitt av selger, megler eller annen som har handlet på selgers vegne. Aktuelle mangelskategorier er feilmåling av BRA, feil opplysninger om byggeår, manglende ferdigattest, ulovlig oppførte tiltak, skjulte feil i grunn eller bygningsmasse, og avvik fra reguleringsplan eller byggegrense.
Reklamasjonsfristene står i § 4-19. Kjøper må reklamere innen rimelig tid etter at mangelen er oppdaget eller burde vært oppdaget (relativ frist). Den absolutte fristen er 5 år fra overtakelse. Sender ikke kjøper reklamasjon innen disse fristene, taper han retten til å påberope mangelen. Aktuelle reaksjonsmidler er retting (sjelden i bolighandel), prisavslag, heving (krever vesentlig kontraktbrudd), erstatning og holdetilbake av kjøpesum etter § 4-15.
Selgers opplysningsplikt er styrket gjennom de nye reglene om tilstandsrapport etter forskrift om tryggere bolighandel, som trådte i kraft samtidig med lovendringen i 2022. En tilstandsrapport utarbeidet av godkjent bygningssakkyndig etter NS 3600 gir selger sterkere bevisstilling og kjøper fullstendigere grunnlag, men fjerner ikke selgers ansvar for forhold som ikke er beskrevet eller som er uriktig beskrevet. For næringseiendom og kjøp mellom næringsdrivende er reglene mer dispositive, og standardkontrakter (Norsk Eiendoms standardavtaler) brukes vanligvis i stedet.
Avhendingsloven er ikke til hinder for at partene avtaler bedre vilkår for kjøper. Loven setter et minimumsgulv i forbrukerforhold som ikke kan fravikes til skade for kjøper. Dokumentavgift, tinglysing og hjemmelsoverføring følger andre regler (dokumentavgiftsloven, tinglysingsloven).
Engelsk: The Conveyance of Real Property Act (Norwegian-specific).
Se også Placepoints dokumentasjon: Avhendingsloven