Esri ble etablert i 1969 og slipper ArcGIS i flere produkter med ulike formål. ArcGIS Pro er det moderne desktopverktøyet for analyse, kartografi og redigering. ArcGIS Online er den skybaserte plattformen for publisering, deling og samarbeid. ArcGIS Enterprise er den selvhostede serverversjonen som mange kommuner kjører lokalt for å holde sensitive data innenfor egen IT-infrastruktur. Tilleggsprodukter som ArcGIS StoryMaps, Survey123, Field Maps, Dashboards og Insights dekker spesielle bruksområder, fra fortellende karthistorier til feltdataregistrering.

I Norge bruker hver kommune typisk ArcGIS Enterprise eller ArcGIS Pro for sin planforvaltning, til håndtering av reguleringsplaner, arealformål, byggesøknader, VA-nett og kommunale hensynssoner. Norge digitalt leverer offentlige data via WMS-, WFS- og REST-tjenester som ArcGIS leser direkte. Statens vegvesen, NVE, Miljødirektoratet og Statsforvalteren publiserer kartlag i samme format, så et ArcGIS-oppsett blir raskt et arbeidsverktøy som kobler kommunale planer med nasjonale datasett som FKB, matrikkelen og flomsoner.

For privat eiendomsbransje brukes ArcGIS i to hovedtyper situasjoner. Storkonsern med egen GIS-avdeling (entreprenører, infrastrukturbyggere, store eiendomsutviklere) bygger interne plattformer der ArcGIS er motoren. Konsulentselskaper og fagrådgivere (Multiconsult, Norconsult, Cowi, Sweco) leverer GIS-analyser i ArcGIS som leveranse til oppdragsgivere. Lisenskostnaden er betydelig: en enkeltbruker av ArcGIS Pro koster typisk noen tusen kroner per år, mens en ArcGIS Enterprise-installasjon for en kommune ligger i hundretusenklassen årlig avhengig av antall brukere og moduler.

Alternativene er flere. Det åpne QGIS er gratis, har et stort økosystem av plugins og dekker de fleste analytiske behov, men har svakere bedriftsstøtte og enklere kartografi enn ArcGIS Pro. Mapbox, Carto og Felt er web-først plattformer for visuelle datafortellinger, mer designorientert og mindre analytisk dyptpløyende. Spesialiserte verktøy som Placepoint dekker konkrete bruksområder (eiendomsanalyse) uten at brukeren må bygge sitt eget GIS-oppsett, og henter de samme underliggende datakildene fra Kartverket, matrikkelen, FKB og kommunale reguleringsplaner. Forskjellen er at GIS-plattformer som ArcGIS er generelle verktøy som krever konfigurasjon, mens fagspesifikke produkter er ferdig pakket for et bruksområde og et brukermiljø som ikke er GIS-eksperter.

Filformatene ArcGIS jobber med er flere: shapefile (eldre, men dominant), GeoPackage (åpen SQLite-basert), File Geodatabase (Esris egen, krevende uten ArcGIS), GeoJSON (web-vennlig), GML og SOSI (norsk standard, brukt av FKB). Esri har også egne lukkede formater som ikke alltid leser pent i andre verktøy. For prosjekter som skal samarbeide på tvers av plattformer er åpne standarder å foretrekke; for store interne arbeidsstrømmer er Esris egne formater ofte mest effektive.

Begrensninger verdt å nevne: ArcGIS er kraftig, men også komplekst. Læringskurven er bratt, og en typisk kommune trenger flere års erfaring for å utnytte plattformen godt. Dataforvaltningen krever disiplin; ellers risikerer man et system med dataduplikater og uklar versjonering.

Engelsk: ArcGIS (Esri's GIS platform).

Se også Placepoints dokumentasjon: ArcGIS