Videregående skoler er den treårige utdanningen som følger etter grunnskolen. Den retter seg mot ungdom mellom 16 og 24 år, og rettighetsgrunnlaget ligger i opplæringslova kapittel 3. Fylkeskommunene har ansvar for tilbudet, eier de offentlige skolebyggene, og dimensjonerer kapasiteten ut fra egen utdanningsbehovsanalyse. Privatdrevne videregående skoler godkjennes etter friskolelova og finansieres med 85 prosent statstilskudd mot at de tar inn elever uten skolepenger over en viss grense.
Etter Kunnskapsløftet 2020 (LK20) er opplæringen organisert i 15 utdanningsprogrammer, fordelt på to hovedløp:
Utdanningsdirektoratet fastsetter læreplanene. SSB Skolestatistikk publiserer søkertall og elevbestand som grunnlag for fylkenes dimensjonering. Inntaket til videregående skoler styres av karakterpoeng og bostedsadresse, og inntaksområdene varierer mellom fylkene. Noen fylker praktiserer fritt skolevalg, andre har nærskoleprinsipp.
For boligutviklere og andre som vurderer hvor folk vil bo, er nærhet til en videregående skole et tilgjengelighetsmål for husstander med tenåringer. Forhold som er verdt å sjekke:
I Placepoint vises videregående skoler i utdanningslaget sammen med grunnskoler, barnehager og høyere utdanning. Det gir et raskt bilde av skoletilbudet rundt en eiendom eller et område du vurderer.
Datasettet inngår i kartlaget Utdanning:
Engelsk: Upper-secondary schools (Norwegian school years 11-13).
Se også Placepoints dokumentasjon: Videregående skoler