Dybde i innsjø beskriver bunntopografien til norske vann og tjern, gjerne kalt batymetri. Dataene vises som dybdekurver i kartet og forteller hvor grunt eller dypt det er der du planlegger en brygge, et boligprosjekt nær strandkanten eller et fritidsanlegg.

Hovedkilden er NVEs innsjødatabase, som dekker rundt 250 000 vann og innsjøer større enn 2 500 m². Databasen henter omrissene fra Kartverkets N50 Kartdata og legger på hydrologisk informasjon og et nasjonalt løpenummer (Vatn-LNr) for hvert vann. Løpenummeret er koblingsknøkkel mot annen fagdata: kjemisk og økologisk tilstand i Vann-Nett, reguleringer etter vassdragsreguleringsloven, og hydrologiske tidsserier hos NVE.

Dekningen for selve dybdekurvene er ujevn. Store regulerte magasiner er som regel grundig oppålt fordi konsesjonæren plikter å levere oppålingsdata, mens uregulerte og mindre vann ofte bare har en fastsatt vannflate høyde. Datasettet er fritt tilgjengelig under NLOD-lisensen gjennom NVE Atlas, Geonorge og som WMS-tjeneste.

Dybdedata brukes blant annet i vannforvaltning etter vannforskriften, fiskeforvaltning, og arealplanlegging i strandsonen etter plan- og bygningsloven § 1-8 (100-metersbeltet). For utbyggere og kommuner er ferskvannsdybde nyttig ved vurdering av brygger, badeplasser og flomrisiko ved ekstremnedbør.

I Placepoint kan du slå på dybde i innsjø som en del av vann-kartlaget, slik at det visualiseres på samme nivå som strandsonelinjen og vassdragene rundt eiendommen.

Engelsk: Lake depth.

Se også Placepoints dokumentasjon: Dybde i innsjø