Arealbruk beskriver den faktiske eller registrerte bruken av et område, klassifisert etter formål: bolig, fritidsbebyggelse, næring og tjenesteyting, samferdsel og teknisk infrastruktur, landbruks- og fiskeribebyggelse, eller øvrige utbygde områder. Begrepet svarer på spørsmålet "hva brukes denne tomten faktisk til?" og skiller seg derfor fra både arealtype (det fysiske produksjonsgrunnlaget) og arealformål (planmessig fastsatt bruk).

Statistisk sentralbyrå opererer med seks hovedkategorier i sitt arealregnskap: boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, landbruks- og fiskeribebyggelse, næringsvirksomhet og tjenesteyting, samferdsel og teknisk infrastruktur, og øvrige utbygde områder. Samferdsel og teknisk infrastruktur (veg, jernbane, telekom, energianlegg) er den klart største enkeltkategorien og forklarer hvorfor utbygde arealer i Norge vokser raskere enn folketallet.

Bebygde områder dekker under to prosent av landets fastland, men er den arealkategorien som vokser raskest. Statistikken bygger på flybilder, matrikkelen og FKB-data fra Geonorge og oppdateres årlig.

De tre lagene arealbruk, arealtype og arealformål kan vise tre ulike svar for samme tomt: en åker (arealtype: fulldyrka jord) kan være regulert til boligformål (arealformål) men fortsatt brukes som dyrket mark (arealbruk). I en akkvisisjonsanalyse er det viktig å se de tre sammen, ellers misforstår du potensialet. Arealbrukskartet vises som et eget kartlag i Placepoint, og du kan kombinere det med eiendomsdata i eiendomspanelet.

Engelsk: Land use (actual on-the-ground use of land).

Se også Placepoints dokumentasjon: Arealbruk