Ankerleietakeren har typisk lengre kontrakt enn øvrige leietagere, oftere 10-15 år, og forhandler bedre vilkår enn små leietakere: lavere leie per kvadratmeter, fleksibilitet på utvidelser, krav om markedsføring av byggets samlede sammensetning, vetorett mot konkurrerende leietakere ("exclusivity clauses") eller kontroll over felles markedsføringsbudsjett. I retur stiller ankeret med et navn som skal trekke trafikk og som ofte navngis i utleiers markedsmateriale, prospekter og senterets utvendige skilting.
Eierens avhengighet av en enkelt leietaker er en kjent risiko og slår direkte gjennom i yield, WAULT og markedsverdi. Mister man ankeret, faller besøk i et kjøpesenter, og fall i besøk gir omsetningsfall hos sideleietakerne, som da forhandler ned sin egen leie eller flytter ut. Dette domino-mønsteret er bakgrunnen for at due diligence på et bygg med dominant ankerleietaker alltid analyserer ankerets kredittverdighet, omsetningsutvikling i butikkene, kontraktslengde, break-klausuler og kostnaden ved å erstatte ankeret med en ny leietaker. I prising legges et "single tenant"-påslag på kapitaliseringsrenten for bygg der over 50 % av leien kommer fra én aktør.
I kontorsegmentet kalles fenomenet av og til "named tenant" og fungerer på samme måte som i handel, men med andre triggere: en hovedleietaker med kjent merkevare gir bygget identitet (Aker Brygge, Schibsteds bygg, DNB-bygget) og senker reutleie-risikoen for resten av bygget. I logistikkanlegg er det vanlig at hele bygget er bygget for én leietaker (build-to-suit) på lang bare-house- eller triple-net-avtale, og da er hele kontraktsverdien knyttet til den enkelte leietakers kreditt.
Norske kjøpesenterleieavtaler følger som hovedregel husleieloven kapittel 5 (særlige regler om leie av lokale), men næringsleie-avtaler er gjennomgående preget av avtalefrihet. Vilkårene mellom utleier og ankerleietaker er derfor i praksis individuelt forhandlet og varierer betydelig. Omsetningsleie - der ankeret betaler en grunnleie pluss en prosentandel av omsetning over et terskelnivå - er svært utbredt i kjøpesentre og gir utleier andel i ankerets oppside, men også eksponering mot ankerets nedside.
I Placepoint kan du undersøke en eiendom i eiendomspanelet og se hvilke virksomheter som er registrert i bygget, slik at du raskt får oversikt over om en leietaker dominerer den samlede arealfordelingen. Eksempelet Leietakerprospektering viser hvordan du kan identifisere ankerleietakere i et område som ledd i markedsanalysen.
Engelsk: Anchor tenant.
Se også Placepoints dokumentasjon: Ankerleietaker