Gjengs leie er et gjennomsnitt av leien som betales i løpende leieforhold for liknende bolig på liknende vilkår i samme område. Begrepet er sentralt i norsk husleierett fordi det er gjengs leie, ikke markedsleie, en utleier kan kreve at leien justeres til når et leieforhold har vart en stund. Forskjellen mellom de to er viktig: gjengs leie ligger som regel lavere enn markedsleie, fordi den også fanger opp eldre kontrakter som ikke er justert til dagens nivå.

Gjengs leie er regulert i husleieloven § 4-3. Etter at et leieforhold har vart i minst to år og seks måneder uten annen endring enn vanlig indeksregulering, kan hver av partene kreve at leien settes til gjengs leie. Tilpasningen skjer med en varslingsfrist, og leien settes til det som er gjengs for liknende husrom utleid på liknende vilkår. Poenget med ordningen er å gi en mellomvei: utleier slipper å være bundet til en leie som over tid er blitt for lav, samtidig som leietaker beskyttes mot brå hopp opp til full markedsleie.

Skillet mot markedsleie er det mest praktiske å holde styr på. Markedsleie er det en bolig kan oppnå ved ny utleie i dag, altså prisen for en helt ny kontrakt. Gjengs leie er gjennomsnittet av det som faktisk betales i bestående leieforhold, inkludert kontrakter som er noen år gamle. I et stigende leiemarked vil gjengs leie derfor henge etter markedsleie, mens de to ligger nærmere hverandre i et flatt marked. Ved inngåelse av en helt ny leieavtale står partene fritt til å avtale markedsleie; det er først ved justering av et løpende forhold at gjengs leie er den relevante størrelsen.

Å fastsette gjengs leie i praksis krever skjønn, fordi det skal bygge på et gjennomsnitt av sammenlignbare leieforhold. I tvister kan leien fastsettes av en takstnemnd, som vurderer dokumentasjon på sammenlignbare leieforhold i området. For utleier er gjengs leie et verktøy for gradvis å oppdatere en utleid bolig mot riktigere nivå uten å si opp leietaker, mens det for leietaker er en beskyttelse mot at leien plutselig settes til toppen av markedet. Reglene gjelder for bolig; for næringsleie står partene langt friere til å avtale justeringsmekanismer selv.

I Placepoint kan du undersøke leienivåer og sammenlignbare eiendommer i et område, som er nyttig både når du skal vurdere markedsleie ved ny utleie og når du skal danne deg et bilde av hva som er et rimelig gjengs nivå i et løpende leieforhold.

Engelsk: Prevailing rent (gjengs leie; the average rent in ongoing tenancies for comparable dwellings, a Norwegian-specific rent-adjustment concept distinct from market rent).

Se også Placepoints dokumentasjon: Gjengs leie