Fremleie er at en leietaker utleier hele eller deler av lokalet videre til en annen part (fremleietaker), uten at hovedleietakeren går ut av sin kontrakt med hovedutleier. Mekanismen er regulert ulikt for boligleie og næringsleie. Innen næring brukes fremleie både som taktikk for å håndtere overflødig areal under en gjenværende leiekontrakt, og som strategi for hovedleietakere som ønsker å pakke flere mindre leietakere innenfor sin egen kontraktsramme.

Etter husleieloven § 7-2 krever fremleie av bolig samtykke fra utleier, og utleier kan kun nekte når det foreligger saklig grunn. For næringsleie er retten ikke lovregulert på samme måte: kontrakten styrer, og standard næringskontrakter inneholder ofte en eksplisitt klausul som krever skriftlig samtykke fra hovedutleier før fremleie kan inngås. Klausulene varierer fra absolutt forbud (uten konsernselskaper-unntak), via samtykkekrav med saklighetstest, til full frihet for leietaker - sistnevnte typisk i forhandlede kontrakter med store enkeltleietakere.

Fra utleiers ståsted er fremleie en blandet velsignelse. Den gir hovedleietakeren fleksibilitet til å fortsette kontrakten selv om arealbehovet endres, noe som reduserer risikoen for at hovedleietakeren går i forhandlinger om tidlig fraflyttelse. Samtidig kan en fremleietaker være en svakere motpart enn hovedleietakeren (lavere kredittverdighet, kortere historie), og utleier mister direkte forhold til den parten som faktisk bruker lokalet. Standard løsning er at fremleietakerens betalingsforpliktelse forblir mot hovedleietakeren (som beholder ansvar for husleien til utleier), mens fremleietakeren får visse direkte forpliktelser i fremleieavtalen.

I store kontorbygg med fleksible konsepter er fremleie en del av forretningsmodellen. Aktører som WeWork, Spaces, Mesh, og norske aktører som Kontorhotell og Adminsenteret leier hele bygg eller etasjer på lange kontrakter fra utleier og fremleier delene til mindre brukere på kortere kontrakter. Denne mellommannsstrukturen tar fortjenesten på differansen mellom hovedleie og delleie, og bærer i gjengjeld risikoen for at samlet utleieinntekt holder seg over kontraktsforpliktelsen.

Skattemessig regnes fremleie som ordinær leieinntekt for fremleier, som må fakturere og betale merverdiavgift på samme grunnlag som hovedutleier (forutsatt mva-pliktig næringsleie). Hovedleietakeren får ofte fradrag for husleien som ordinær driftskostnad og inntekt fra fremleie som ordinær omsetning, slik at netto-effekten kan bli marginalt skattepliktig overskudd selv om fremleietageren bare dekker en del av hovedleien.

I Placepoint kan du sammenholde leietagere og kontraktsforhold fra eiendomspanelet når du analyserer kontraktstruktur, ledighetsrisiko og fremleieforhold på en næringseiendom.

Engelsk: Subletting, sublease.

Se også Placepoints dokumentasjon: Fremleie